Varmet elvas hjerte

Selv om opplegget er blitt et fast og gjenkjennelig innslag i bybildet, legger nemlig arrangøren  inn praktiske forbedringer basert på nå åtte års erfaring, forteller Tove Kvernhaug, som sammen med en kjerne på sju-åtte personer brukte dagene fra mandag til fredag på Holmennokken for å forberede hver minste ting til St. Hansfesten. Den dagen teltene settes opp er de 15, og "begynner å få dreisen på det" som hun sier.

– Vi har fulgt den samme oppskriften, men det har gått seg mer og mer til for hvert år, sier Kvernhaug om folkefeiringen. For å skape mindre køståing for de minste deltakerne innførte de for eksempel kølappsystem for ansiktsmaling, en av flere svært populære aktiviteter for barn på øya. I år kunne 90 barn kvittere ut en selvvalgt fargerik utsmykning laget av tre profesjonelle sminkører, likevel var det enda flere som hadde lyst. Også klatretårnet, svampekast, tur i «Elias»-båten eller på ordentlig kanotur traff frydefulle barn godt – selv om junitemperaturen førte med seg noen bekymrede blikk fra foreldre idet poden frivillig lot seg dynke i dryppende svampdusjer hver gang noen traff åpningen der de modigste tittet fram.

Sponset mat

Mens vennesjefenRune Harald Jahnsen anslo et besøk på 5.000 og Drammens Tidende gjettet på at 2.000 var til stede da salutten gikk og bålet bl tent kl. 19, lander Tove Kvernhaug på et publikumstall på opp mot 3.000, basert på tidligere år erfaring med salg av mat og drikke og generell trengsel.

– Neste år skal vi utstyre vakten i ankomsten med besøksteller. Men det var mange fornøyde folk å se, og vi solgte tilnærmet som året før, selv om det ikke er det viktigste for oss: Det er det stemningen som er, slår Kvernhaug fast. I tillegg til gratisinnsatsen til en rekke frivillige både i forkant og gjennom arrangementet, trekker hun fram mangeårig velvillig sponsor, Rema 1000 på Rundtom, som en viktig brikke.

– Arrangementet bærer seg fordi vi får maten vi selger gratis, og det kan vi takk Jørund Martinsen for. Rema får mye pepper om dagen, men han stiller opp hvert eneste år, og gjør at vi også kan dele ut is til barna, sier Kvernhaug. Hennes uttalte mål om å trekke flere innvandrerfamilier inn i den tradisjonelle norske St. Hansferingen så også ut til å ha kommet flere skritt nærmere.

– Aldri noe tull

– Ja, det registrerte vi som jobbet med barna, og det er svært hyggelig. Her ute er det ikke fulle folk, det er aldri noe tull, sier Kvernhaug. Kl 22.30 avsluttes alt salg, og det har aldri bydd på problemer å få folk til å forlate området innen kl. 23. Hun synes det er vanskelig å sammenligne feiringen med andre store arrangementer i byen.

– Vi synes dette er ganske enestående. Vi kommer ikke til å gå sammen med andre slik vi gjorde i starten – men noen av oss har nye ideer for neste år allerede, sier hun hemmelighetsfullt og legger til:

– Men det vet ikke Rune Harald en gang!

De frivillige trenger ikke vente helt de eventuelt entrer himmelen med å få lønn. Til høsten arrangerer huskomiteen i Drammenselvas venner som vanlig overraskelsesfest for alle involverte.

– Så lenge vi orker blir det St. Hans på Holmennokken. Og så prøver vi å få med noen flere yngre etter hvert, oppsummerer Tove Kvernhaug.