Nyheter

Tror 2016 blir enda mer urolig

– Jeg tror vi må forberede oss på at situasjonen utenfor Europa blir verre i 2016, sier Thorbjørn Jagland.

– Borgerkrigen i Syria er ikke over. Libya har falt sammen som stat. Hele Sahelbeltet i Afrika er i full oppløsning. Vi får håpe 2016 ikke blir verre, men jeg tror vi må forberede oss på at det blir det.

Dagsavisen møtte Europarådets generalsekretær i forbindelse med at han var i Norge for å se Nobel fredspris bli delt ut.

For første gang på sju år er det ikke han selv som skal overrekke prisen og holde tale til prisvinneren. I mars fikk Jagland sparken som leder av Nobelkomiteen.

– Blir det rart å ikke være den som deler ut prisen i år?

– Nei, når du har gjort det seks ganger, kan det være nok. Det er jo demokratiet vi i dag hyller, og det var demokratiet som førte til at Fremskrittspartiet og Høyre fikk flertall ikke bare på Stortinget, men også i komiteen.

– Skulle du gjerne fortsatt som leder?

– Jeg sa meg villig til det, men det er ikke noe jeg beklager at jeg ikke kunne fortsette med.

Tapte for Kaci

Om noen timer skal altså Jagland sitte sammen med de andre komitémedlemmene på podiet mens den nye lederen, Kaci Kullmann Five, har hele verdens søkelys på seg. Mens hun fyker oppover Karl Johan arm i arm med ektemannen Carsten O. Five, spiser Jagland og kona Hanne Grotjord frokost på Grand Hotel.

– Situasjonen i Europa kan ikke løsrives fra situasjonen i nabolaget. Der er jo det som har skapt det vi kaller krise i Europa, sier Jagland ettertenksomt mens en kelner fyller opp kaffekoppen hans.

– Det er egentlig flere kriser som kommer sammen. Vi har situasjonen i Midtøsten og Syria og terrorfaren som følger med det. Så er det den økonomiske krisen som ikke er over ennå i en del land. Flere kriser kommer sammen og skaper en ny overskrift, nemlig nasjonalisme i Europa.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skummel utvikling

Jagland er bekymret for den økende nasjonalismen. Han kaller det en skummel utvikling:

– Nasjonalismen kommer tilbake fordi en del politiske krefter ønsker å verge sine land mot strømmen av flyktninger ved å stenge grensene. Når man ikke i fellesskap klarer å håndtere dette, vil hver nasjonalstat forsøke å handle på egen hånd. Det er akkurat det vi nå ser.

– Hvem skal ta ansvar for å finne felles løsninger?

– Det må de europeiske landene gjøre sammen. EU-systemet har ansvaret, men det er vanskelig å få de ulike landene til å slutte opp om en felles politikk.

Den tidligere Ap-statsministeren vil ikke si så mye om hvordan han synes den norske regjeringen håndterer flyktningkrisen. Den siste mandagen i 2015 var det over 30.000 personer i norske asylmottak. Det er mer enn dobbelt så mange som på samme tid i 2014.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sjokkert over regjeringen

I november ble Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp og Ap enige om en avtale for å håndtere strømmen av asylsøkere som kommer til Norge. Jagland ble sjokkert da han så det siste punktet: «Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet».

– Dette er det Fremskrittspartiet har sagt i lang, lang tid. Og det er det samme som høyreradikale krefter sier. Bak denne nasjonalismen er det et ønske om at landene igjen skal frigjøre seg fra internasjonale standarder, avtaler og samarbeid. Og plutselig har man sneket det inn i et stortingsvedtak!

Jagland har fått opp pulsen nå. Det er dette som er jobben hans i Europarådet; å passe på at internasjonale konvensjoner blir fulgt. Han lener seg fram over bordet og lurer på om regjeringen i hele tatt har tenkt gjennom hva punkt 18 i asylavtalen sier.

– Flyktningkonvensjonen var ikke skapt for en solskinnsdag, den var skapt akkurat for den situasjonen vi har i dag. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen trenger vi ikke når alt er såre vel, men utsatte grupper trenger den når forholdene blir vanskelige. En ting er at Dublin-konvensjonen kanskje bør ses på, men når man sier internasjonale konvensjoner, lurer jeg på hva man mener.

Bryter konvensjon?

En annen ting Jagland stusser over, er behandlingen av asylsøkere som kommer fra Russland til Storskog. I starten av desember ga regjeringen instruks om at asylsøkere med opphold i Russland skulle få avslag uten å få realitetsbehandlet sine søknader i Norge.

– Det er ikke helt klart for meg hva som skjer på grensa til Russland når det gjelder dem som ikke får mulighet til å legge fram sin sak og blir sendt tilbake.

– Kan det være snakk om brudd på internasjonale konvensjoner?

– Genèvekonvensjonen gir deg rett til å legge fram din sak. Du har ikke rett til å få opphold, men du har rett til å legge fram din sak. Hvis ikke det skjer, er det ikke i samsvar med Genèvekonvensjonen.

Lære av britene

Hvis Jagland får rett i sine spådommer, vil verden i 2016 altså bli et enda mer urolig sted enn i 2015. Kriger og økonomiske krisetider vil tvinge mennesker på flukt, IS vil fortsette sine uhyrlige overgrep og flere europeiske byer vil kanskje oppleve terrorangrep.

– Jeg tror fortsatt det er mulig å hindre terror. Jeg tror vi må lære litt av hva britene gjorde mot IRA. De hadde denne terroren i 30 år, men ga aldri opp og gikk aldri på akkord med normale rettsprinsippene. Til slutt kollapset IRA.

Jagland tror IS kan bekjempes på samme måte:

– Man må gå etter dem hele tida, bruke politiet og lovlige metoder, mobilisere sivilsamfunnet og aldri gi opp. Etter hvert tror jeg ikke det blir så attraktivt for noen å slutte seg til dem lenger.

Mer fra Dagsavisen