– Trist at utviklingen går så sakte

– Jeg synes det er trist at utviklingen går så sakte, og jeg må konstatere at vi ikke har lykkes med å få til den økningen vi har håpt på og satset på, sier statssekretær i justisdepartementet Thor Kleppen Sættem (H) til Dagsavisen Fremtiden.

I forrige uke skrev Fremtiden om at kun fire personer i hele Norge bruker omvendt voldsalarm i hele Norge. Dette er en fotlenke med GPS og sporing som hindrer voldsutøvere i å oppsøke personer de har vært voldelige mot eller har truet.

Les også: Fotlenke hindrer vold og trusler

– Komplisert

– Jeg er fornøyd med at vi, Politidirektoratet og Riksadvokaten har gjort mye for å øke kunnskapen om bruk av omvendt voldsalarm, men det negative er at det viser seg å være komplisert å bruke, sier statssekretær Sættem.

Det er ikke tekniske problemer med selve alarmen han peker på som problemet, men at påtalemyndighet og politi opplever at kommuner og andre etater ikke nødvendigvis er særlig villige til å ta imot brukerne av omvendt voldsalarm.

– Veldig mange av de personene som er aktuelle å bruke omvendt voldsalarm på skal ikke bare forholde seg til politiet, men også andre offentlige etater og psykososiale fagmiljøer, og det samarbeidet har vi ikke fått til å fungere. Det har gjort bruken mindre omfattende enn den burde vært. Vi må sørge for at de etatene nå setter seg ned og snakker sammen, sier han.

– Hovedformålet er uansett å hindre at voldsutøver oppsøker en person vedkommende har truet eller vært voldelig mot. Kan ikke voldsutøver fint bære en fotlenke uavhengig av om samarbeidet mellom statlige etater er optimalt eller ei?

– Dette er gjerne folk med ganske kompliserte historier. Det er ikke bare han som banker kona, men gjerne folk med tunge historier med ruspsykiatri og så videre. Effektiv bruk av omvendt voldsalarm oppstår gjerne ved at personen må flyttes. Da er det gjerne slik at kommuner ikke ønsker å ta imot personer med denne typen historikk.

– Men er det slik at en kommune bare kan nekte å ta imot brukere de anser som vanskelige?

– Ja, du spør godt. Har du en tung bruker for velferdssystemet i en kommune, møtes man nok ikke bare med velvilje på den andre siden. Det er slik jeg får det forklart.

– Men kommunene kan vel ikke legge ned veto mot flytting av voldsutøver?

– Det tror jeg du har helt rett i. Men man møter motstand. Vi trenger få avdekket mer om dette.

– Hva tenker du om hvordan omvendt voldsalarm fungerer i de tilfellene hvor det har vært brukt så langt?

– Jeg har ikke hørt noe annet enn at det har fungert i tilfellene hvor det er blitt pådømt.

– Anser du det som viktig at bruken av omvendt voldsalarm mangedobles i årene som kommer?

– Ja, men vi trenger ikke bare en mangedobling. Vi trenger en helt annen kultur.

– Lover du at bruken av omvendt voldsalarm vil ha økt kraftig hvis jeg ringer deg tilbake igjen om ett år?

– Hehe, oi, det er alltid farlig å svare på sånne spørsmål. Jeg synes i alle fall vi bør ha en avtale om å snakkes om ett år, svarer statssekretæren.

Les også: Nesten ingen voldsutøvere må bære omvendt voldslarm

Ber om mer bruk

Omvendt voldslarm ble for første gang tatt i bruk i Norge i 2013, men til tross for at det har vist seg effektivt, har bruken så langt vært minimal.

Norske krisesentre mottar mange av kvinnene som utsettes for vold i nære relasjoner. Leder i Drammen interkommunale krisesenter, Ingunn Eidset Åker, kjenner personlig knapt til at omvendt voldslarm er blitt tatt i bruk i slike saker.

– Siden 2010 har omvendt voldsalarm bare vært brukt i ett eller to tilfeller jeg har hørt om i mine tjenester, forteller hun.

I likhet med så mange andre, vil hun ha bruken opp markant.

– Jeg støtter veldig at den som har utøvd voldshandlingen i saker hvor det foreligger en dom også må ta konsekvensen. I tilfeller der noen må flytte, bør også voldsutøver flyttes ut av felles bolig og så langt vekk som nødvendig. Ideelt sett bør voldsutøver selv be om å få fotlenken for å trygge familien man har utøvd vold mot. Man bør påta seg ansvar, flytte ut av felles bolig og nærmiljø, fjerne seg og ta ansvaret. og frivillig bære fotlenke for å trygge de personer man har utøvd vold mot. Da først blir man troverdig når det gjelder ansvar og anger for sine handlinger, sier Åker.

Les også: Krever svar om voldsalarm i Stortinget