Vi ha ny kurs: – Det er mange som er analfabeter. Det nytter ikke å sende folk på alle slags kurs når de ikke kan skrive og lese, sier Asad Qasim. FOTO: KENNETH LIA SOLBERG

Tre av fire barn med somalisk bakgrunn vokser opp i fattigdom i Norge

Barnefattigdommen øker sakte, men sikkert i Norge. Blant barn med somalisk bakgrunn vokser et stort flertall opp i familier med vedvarende lavinntekt.

Lokale nyheter

Det er vanskelig å finne noen som vil prate om akkurat dette. På den somaliske kafeen på Strømsø er det ingen som vil snakke om temaet. Etter flere telefoner med forsøk på å komme i kontakt med i alle fall ett familiemedlem i en norsksomalisk familie – en som kan fortelle hvordan det er å være i den gruppen SSB kaller «familier med vedvarende lavinntekt,» gir jeg opp for denne gang.

Les også: Stor variasjon i andelen fattige innvandrerbarn

Sliter med å få jobb

Lærer og samfunnsdebattant Asad Qasim uttaler seg imidlertid gjerne.

– Jeg har snakket med flere om dette. Mange sliter med å få jobb. Mange vil egentlig jobbe, men jobber har kriterier og kvalifikasjoner. Du må ha kunnskap. Tenk deg en eldre mann eller dame som ikke har gått skole, og som ikke har språklige ferdigheter, sier han.

Drammenseren med bakgrunn fra Somalia har engasjert seg sterkt i integreringsdebatten, og mener det er flere grunner til at familier med bakgrunn i Somalia kommer så dårlig ut i denne statistikken.

– Mor eller far er hjemmeværende. De har gjerne kommet til Norge i voksen alder, og kan ikke språket. Det hindrer integrering, sier han.

Han mener Nav må gjøre en kursendring dersom de ønsker at flere skal komme seg ut i jobb.

– Det er mange som er analfabeter. Det nytter ikke å sende folk på alle slags kurs når de ikke kan skrive og lese, sier han.

Qasim mener kursingen i større grad enn i dag må være direkte arbeidsrettet.

– Vi må kurse folk og gi utdannelse som er aktivt rettet mot det som trengs for å komme seg i jobb, for eksempel i yrker i omsorgssektoren.

Les også: Svensk-somaliere lykkes bedre

– Lukket samfunn

I Tollbodgata introduserer Qasim meg til en middelaldrende kar som kommer fra Somalia. Han har hastverk, men tid til å snakke litt om temaet, så lenge han får være anonym.

– Jeg prøvde meg mange steder før jeg fikk jobb. Nå kjører jeg truck fem dager i uka, forteller han.

Fast jobb er det imidlertid ikke. Han mener jobben har vært essensiell når det gjelder å lære seg norsk

– Før jeg begynte i jobben, hadde jeg dårlig språk. Jeg snakket dårlig norsk fordi jeg satt hjemme og ikke hadde noen å snakke norsk med.

Det er ikke særlig lett å bli kjent med folk i Norge, mener han.

– Folk her er veldig lukket. Man bør være mer utadvendt, sier han og ler litt.

Les også: - Feilslått Nav-hjelp

– Et spesielt land

Fafo-forsker og drammenser Jon Horgen Friberg peker på én hovedgrunn til at familier med somalisk bakgrunn kommer dårligst ut på inntektsstatistikken.

– Den enkle forklaringen på det er at Somalia er et spesielt land som kollapset for en generasjon siden og det har ikke hatt fungerende institusjoner siden den tid. Det betyr at somaliere flest i Norge har veldig liten utdanning sammenlignet med sammenlignbare land, sier forskeren til Dagsavisen Fremtiden.

Friberg mener dette gjør det ekstremt vanskelig å konkurrere i det norske arbeidsmarkedet, som er veldig kompetansekrevende.

– Det er ingen andre innvandrergrupper som har så dårlige forutsetninger for konkurrere, sier han.

Selv tror han det kunne vært lurt å ta i bruk det vanlige grunnskolesystemet i større grad enn i dag for å sørge for at også de som er helt uten utdanning kan få en større sjanse på arbeidsmarkedet.

– Integreringspolitikken er basert på at man skal tilføre kompetanse. En del mangler grunnkompetanse, og da må det tilføres på et vis. På voksne kan det være mye som skal tas igjen, og erfaringen har vært at introduksjonsprogrammet fungerer godt for dem som har en del far før, men for dem som mangler helt grunnleggende skolegang er ikke introduksjonsprogrammet nok. Det er et toårig undervisningsopplegg, og hvis man ikke kommer i arbeid etter det, havner man i Nav-systemet. Kursene og kompetanseløftinga hos Nav treffer virkelig ikke hos dem med grunnleggende behov for kompetanse og utdanning, sier han.

Les også: - Må unngå gettofisering

Integrasjonsparadoks

Samtidig understreker han at framtida ser lysere ut.

– Mye tyder på at den sosiale mobiliteten blant innvandrerbarn i Norge er veldig høy. En av grunnene, er at det å være fattig i Norge er noe helt annet enn å være fattig i en del andre land. Vi har en velferdsstat som gir god inntektssikring. Min forskerkollega Are Skeie Hermansen snakker om det velferdsstatlige integrasjonsparadokset. På den ene siden er innvandring fra fattige land veldig dyrt, men barna deres slipper de verste konsekvensene av å vokse opp i fattigdom. Hvis du vokser opp med foreldre som ikke klarer å få jobb, vil du mange steder vokse opp i den ytterste nød, mens i Norge kan du ha et sosialt liv, og du trenger ikke å gå sulten til kvelds. Er det noe som er ødeleggende for barns muligheter, er det å vokse opp i fattigdom, sier Friberg.

Han understreker at mye av inntektsforskjellene mellom innvandrere og majoritetsbefolkning forsvinner i andre generasjon.

– Somalierne henger nok litt etter, men det skulle bare mangle på grunn av utgangspunktet. De forskjellene man har i andre generasjon blant somaliere er betraktelig mindre enn i foreldregenerasjonen. Hovedhistorien om barn av innvandrere er at det går relativt bra.

Les også: – Hvis en somalisk jente gifter seg med en nordmann, er det et problem

– De sendes til det jeg kaller «den onde sirkelen av kurs»

Doktorgradsstudent Nimmo Elmi mener det bør satses mer på entreprenørskap blant norsksomaliere.

– Det er veldig mange entreprenører i Sverige med somalisk bakgrunn som har fått støtte fra regjeringen til å starte opp. Kommunene bør være flinkere til dette i også Norge. Somaliere har vist mange steder, blant annet i USA og Canada, at de har gode forretningsevner, sier Nimmo Elmi til Dagsavisen Fremtiden.

Elmi har bakgrunn fra Somalia, tok mastergraden sin i sosialantropologi på Universitetet i Oslo og er nå doktorgradsstudent ved universitetet i Linköping i Sverige.

Hun mener personer som knapt kan språket i mange tilfeller sendes på Nav-kurs de har svært lite utbytte av.

– De sendes til det jeg kaller den onde sirkelen av kurs, hvor man ikke bygger seg opp til noe som helst. Dersom man heller sier «dere kan starte forretninger hvis dere vil», tror jeg det er noe Norge ville ha tjent på, konstaterer hun.

Doktorgradsstudenten etterlyser mer forskning på hva det er som faktisk fungerer.

– Vi trenger mer forskning på dette området. Når vi har slike statistikker, trenger vi mer samfunnsvitenskapelig forskning – sosiologisk og antropologisk forskning – for å komme til bunns i problematikken.