Sidsel Ryen. FOTO: MIMSY MØLLER

Travel farmor på hjul

Skuespiller Sidsel Ryen (71) spiller rollen som farmor i Jakten på Juleskurken på Drammens Teater.

Hvordan er det å være med i Juleskurken?

- Det er veldig gøy og med så mange flinke unger og hyggelige, engasjerte mennesker alle steder, kjempeflott! Men det er forferdelig trafikk, hjemmefra Strømmen må jeg beregne flere timer. Hvis jeg reiser halv fire-fire, så står køen. Jeg gjorde det et par ganger under prøvene, men da kom jeg litt for sent. Og det kan jeg jo ikke nå, jeg drar hver dag klokka tre. Hjemover er det deilig, ikke noe trafikk.

Hvorfor sa du ja til denne rollen?

- Jeg synes det var hyggelig og det er dessuten ikke så mange roller for voksne damer, så da er det bare å takke ja til det som byr seg.

Hvor henter du krefter til å jobbe så intenst?

- Jeg trener og liker å ha det litt travelt. Men familie og venner er viktig for meg, så det må ikke bli så mye at jeg ikke får tid til dem.

Hva synes du om Drammens Teater?

- Jeg har jo vært der noen ganger, men mest i det gamle teatret. Det er en perle og det er bygget det opp igjen så flott og fått tilbake hele glansen. Så det må dere være stolte av i Drammen!

Rekker du juleforberedelser når du er så opptatt i desember?

- Nei, det har jeg også lurt på, ha-ha! Jo da, jeg holder på om formiddagen. Men jeg må reise tidlig hver dag, rundt klokka tre og da kan jeg handle litt i Drammen hvis jeg har flaks med trafikken. Så jeg får brukt tida!

Har du planer for 2015?

- Nei, ingen planer, så jeg håper det dukker opp noe. Selv om jeg er godt voksen har jeg lyst til å holde på lenge ennå.

Mange husker deg best som Leonora i Sesam Stasjon?

- Ja, det er hyggelig. Det var bare en stor fest og få være med på, vi hadde det kjempemoro. Det var jo nesten ti år med innspillinger, og bare gøy.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Det vet jeg faktisk ikke, det er mange. Jeg hadde dilla på barnepsykologi, så den sveitsiske psykoanalytikeren og forfatteren Alice Miller leste jeg mye av. Hun skrev mange flotte bøker, blant annet om barndommen til Hitler, og om hvorfor han ble slik han ble.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å være frisk og i jobb, kunne trene og selvfølgelig familie og venner.

Hvem er din barndomshelt?

- Liv Strømsted som hun het, senere Dommersnes - hun var et stort ideal og en kjempegod skuespiller.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg kan forlange litt for mye av andre kanskje, uten å si det.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Tar et godt glass vin eller to og koser meg. Men det er ikke så mye utskeielse det, da. Jeg skeier litt ut hele tida, jeg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

- For det nobelprisvinnerne står for. Mot undertrykkelse av barn og ungdom, og for barns rett til utdannelse. Det er så flotte vinnere av fredsprisen i år, helt supre.

Er det noe du angrer på?

- Ja, sikker masse, men det er det ikke noe hjelp i. Noe galt må en gjøre, men det velger jeg å glemme. Å gå rundt å angre er i alle fall å kaste bort tida.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Det er nok mange. Men kanskje Henrik Syse, filosofen. Vi skulle snakke om livets mysterier, det hadde vært spennende.