Traurennenes far: Handyman og analfabet

Andreas Ellefsen Dammyr var initiativtaker til noen helt spesielle skirenn innerst i marka. Ved Øvre Fisketjern kan nye generasjoner nå lese om de legendariske Traurennene.

En stor gjeng skautravere møttes lørdag ved Øvre Fisketjern på Mjøndalsskauen. Der ble det nemlig avduket et infoskilt om de legendariske Traurennene, som startet opp for vel 100 år siden.

Ja, hva er egentlig et traurenn? Det fikk alle som var med på avdukingen av infotavla om Traurennene i Trollheimsbakken på Mjøndalsskauen en grundig innføring i. Andreas Ellefsen Dammyr (1884–1958) var arrangør og initiativtaker til disse spesielle skirennene langt inne i marka. Premiene var rett og slett hjemmelagde ospetrau, derav navnet.

Lørdagen startet med at nærmere 30 stykker, både unge og gamle, vandret på fellesturen til DNT Drammen og Omegn (DNTD) og kulturkontoret i Nedre Eiker kommune fra Dammyrplassen. I flokk og følge gikk det bratt oppover med kjentmann Jonn Ryghseter som guide. Startstedet var ingen tilfeldighet, for det var nemlig her Andreas Ellefsen Dammyr vokste opp med 11 søsken. Andreas var sønn av Ellef Dammyr, en legende i sin tid det også. Blant annet har Herman Wildenvey nevnt han i dikt og bøker.

Jonn Ryghseter har svært gode kunnskaper om gammel historie inne på Mjøndalsskauen, og det fikk deltakerne på fellesturen erfare. Han fortalte om hytter og plasser her, og vel inne ved tuftene av hytta til Andreas Ellefsen Dammyr ved Trollheimsbakken, fortsatte den interessante «historieundervisningen». Andreas Ellefsen Dammyr bygde seg ei hytte her vi står nå, like ved Øvre Fisketjern på Mjøndalsskauen. Den nevenyttige karen levde i en eneboertilværelse store deler av året, men i påsken var det langt fra stille. Da arrangerte Andreas nemlig skirenn for store og små i Trollheimsbakken, like ved hytta hans. Det skal være en tradisjon som oppsto omkring 1920. – Andreas var nok ingen stor hopper, men han var en sprek langrennsløper. Traurennet var nemlig et kombinertrenn med både senior- junior- og «koffertklasse». Kondisjon fikk han av sine daglige gjøremål, blant annet var en tur ned til Dammyr, eller Mjøndalen, for den saks skyld, intet problem for denne karen, forteller Ryghseter.

Originaler var det helt sikkert flere av i gamle dager, og Andreas Ellefsen Dammyr var utvilsomt en av dem. Han var analfabet, men svært kjapp i kjeften og brukte mange forkortelser når han snakka. Ja, han hadde nærmest sitt eget språk. Han var også meget flink til å lafte tømmerhus, bake, samt til å lage hesteseletøy og utføre skomakerarbeid. En handyman ville vi vel kanskje sagt i dag. Sønnen til Ellef Dammyr har oppført flere laftehytter som fremdeles står inne på Mjøndalsskauen. Alt arbeid utførte Andreas sjøl, fra tømmerstokkene til ferdig hytte.

Det er også helt utrolig at slike traurenn kunne trekke opptil 300 tilskuere og rundt 100 deltakere på det meste. Husk at alle måtte gå helt nede fra Mjøndalen, og over mot vannskillet til Eikeren. Det er langt og byr på minst 500 høydemeter. Hva fikk eneboeren så igjen for dette store arrangementet? Jo, han fikk mye sosial omgang med folk, og ikke helt uvesentlig for en fattig mann, all inntekta fra rennet og fra «svartkopper» og ertesuppe som ble solgt fra hvert sitt hyttevindu for 50 øre. – Premieutdelinga ble for øvrig holdt på Folkets Hus i Mjøndalen ei stund etter rennet, og også her tilfalt inntektene arrangøren av Traurennet. I 1929 starta Andreas en ny type konkurranse. Det var et sommerløp med selvlagde trespann som premier, så dermed dukket navnet spannløp opp. Folk hadde for mye annet å gjøre om sommeren, så spannløp ble aldri noen suksess. Traurennene derimot gikk av stabelen hele 26 ganger, og de siste årene ble rennet arrangert nede ved Dammyrplassen, forteller guiden og kjentmannen på Mjøndalsskauen.

Andreas hadde gått i bakerlære og kunne sitt fag, og wienerbrødene som ble også servert under Traurennet ble berømt. Derfor ble det også servert nydelige wienerbrød på lørdagens Kulturminnevandring før avdukingen av infoskiltet ved Trollheimsbakken. Riktignok var ikke wienerbrødene bakt av noen inne på Mjøndalsskauen, men bakervarene fra Høibakk Konditori i Mjøndalen smakte absolutt godt de også.

Kjartan Fønstelien fra kulturkontoret i Nedre Eiker kommune kunne under avdukingen av infoskiltet fortelle at det skulle blåses liv i Traurennet igjen i 2020, 100 år etter at det første ble arrangert. Datoen er fastsatt til 22. mars 2020, og selvsagt er det trau som premie. Dette rennet vil skje på gården Dammyr, hvor Andreas sin etterkommer bor den dag i dag. Fønstelien sa de hadde vært i kontakt med det lokale hoppmiljøet i drammensdistriktet, så han så ikke bort fra at det både kom «ekte skihoppere», og også at det ble lånt ut ski for den som vil prøve seg.