– Det gjør noe med deg når du får et fagbrev, sier Monica Liland, koordinator for Menn i helse-prosjektet ved NAV Drammen. Hun mener at noe av suksessfaktoren til prosjektet er nettopp at kandidatene får en kvalifisering, en plattform og noe å bygge videre på.
– Det er jo også slik at mange av de som blir med i prosjektet har gått ledig en lengre periode. Gjennom Menn i helse får de føle på mestring og de får innsikt i et yrke som de kanskje ikke visste så mye om fra før. Jeg tror at hvis du er genuint interessert i mennesker, så er helsefagarbeider et fantastisk yrke, sier Liland.
Komprimert løp
Menn i helse er altså et prosjekt for menn i alderen 25 - 55 år som mottar ytelse fra NAV hvor man har komprimert utdanningsløpet som helsefagarbeider ned på to år med en veksling mellom teori og praksis. Målet med prosjektet var til å begynne med å rekruttere flere menn til helsesektoren, men har etter hvert vist seg også å ha en stor samfunnsverdi i at flere kommer ut av NAV-køen og over i ordinært arbeid.
– Det får folk ut i jobb, som er nøkkelen til å fungere optimalt i samfunnet. Å bli selvstendig og ikke være avhengig av NAV. Det å klare seg selv er jo kanskje noe av det viktigste for oss mennesker, sier Liland.
Etterspurt
Nasjonal koordinator for prosjektet, Frode Rønsberg sier at dette tiltaket fungerer i NAV-sammenheng fordi det fører fram til et fagbrev som er etterspurt.
– Det er et omskoleringsprosjekt som fungerer. Også tilfører vi arbeidskraft som ikke finnes fra før, fordi 90 prosent av de som jobber som helsefagarbeidere fra før er damer. Vi byr ikke på noe bedre, vi byr bare på noe annet, sier Rønsberg.
Forskningsrapport
Østlandsforskning har fulgt prosjektet Menn i helse i perioden 2016 til 2018 og konkluderer i sin rapport med at prosjektet gir gevinster på flere områder. De peker blant annet på at det er en klar gevinst i at flere går fra å være passive mottakere av ytelser på NAV til ordinært arbeid, at prosjektet bidrar til å dekke et ressursbehov i helsesektoren og at mennene fra Menn i helse-prosjektet har en positiv innvirkning på arbeidsmiljøet i helsesektoren.
– Og så har vi den individuelle verdien for de enkelte deltakerne. Flere av deltakerne i dette prosjektet har stått utenfor arbeidslivet i mange år. Her kvalifiserer de seg til et nytt yrke. For mange har dette en stor personlig og helsemessig betydning som går utover økt økonomisk trygghet ved å stå i jobb, understreker Liland.
Nye rekrutter
Liland forteller at de har ett kull med helserekrutter per år og at det er plass til 20 menn i hvert kull. Alle deltakerne rekrutteres fra NAV og hun forteller at akkurat nå holder veilederne ved NAV Drammen på å gjøre et dypdykk i sine porteføljer for å prøve å finne egnede kandidater til neste års kull.
– Når alle de aktuelle mennene har blitt kontaktet blir de første informasjonsmøtene holdt i januar/februar, forteller Liland.
På topp i Buskerud
Buskerud har også norgesrekord i faglig kvalitet kan Rønsberg opplyse. Av de 12 Menn i helse-klassene som i fjor gikk ut VG2, så kom Buskerud ut på topp med 5,3 som snittkarakter.
– Noe som er helt vanvittig. Det betyr jo at de har hatt så godt som bare femmere og seksere, alle sammen, sier Rønsberg. Han tror vekslingen mellom teori og praksis er viktig. Liland påpeker også at den innsatsen som blir gjort i forkant med informasjon og kvalifiserende forpraksis bidrar til å finne de rette kandidatene som har mulighet til og ønske om å stå hele løpet ut.
Inspirasjon
Liland forteller at en av de tingene de har sett at fungerer godt gjennom Menn i helse-prosjektet er å ha tett samarbeid med arbeidsgivere.
– Vi er stadig i tenkeboksen på ulike prosjekter som kan komme brukerne til gode. Vi har startet et samarbeid med Nettbuss hvor vi jobber litt etter samme lest som Menn i Helse. Her støtter vi kandidater som ønsker det i å få bussertifikat og samarbeider med Nettbuss om ansettelser. Det er jo et stort behov for bussjåfører og Nettbuss ser framover i forhold til bomringen som skal komme og økt busstrafikk. Det var jo slik Menn i helse begynte også, at man så et framtidig behov i bransjen, sier Liland.