To filmer i ermet

Sofie Albertine Foss (19) spiller den kvinnelige hovedrollen Pia i Bjørn Erik Pihlmann Sørensens festivalturnerende novellefilm «Broke», spilt inn i Drammen i 2016. Hun har også en rolle i den premiereklare norske spillefilmen «Battle».

Gratulerer med god respons på «Broke» så langt og velkommen tilbake til Drammen for visning på Kino City tirsdag! Fortell om innspillingen, skjedde det noe minneverdig på filmsettet i Drammen?

– På tidspunktet vi gikk i opptak, hadde jo jeg mest erfaring med teater og scenekunst. Det som overrasket meg mest var karakterarbeidet under selve innspillingen. Sammenlignet med teater hvor man forteller en hel historie ganske sammenhengende med en følgende dramaturgi, så var dette mer oppkuttet i bruddstykker uten sammenheng i tidsperspektivet. Man avhenger av øyeblikket på en helt annen måte. Da vi gjorde den mest emosjonelt krevende scenen for meg, der Pias fasade skulle falle for første gang i et sterkt sammenbrudd. Det endte med at regissøren, Bjørn Erik, også fikk tårer i øynene. Det er kanskje det mest minneverdige for meg fra settet.

Filmen er vist på HollyShorts (der en som snakket med regissør Pihlmann Sørensen etterpå sammenlignet deg med «en ung Scarlett Johanson») og vurderes for visning flere steder. Hva er ditt drømmepublikum for filmen?

– Jeg håper at filmen kan nå ut til mange, men spesielt unge mennesker. Til tross for at det som oftest er mer spesifikt interesserte som henvender seg til kortfilmsjangeren, enten som seer og skaper, ønsker jeg at det skal bli mer utbredt som spillefilm og serie-konsepter. «Broke» bærer i seg mye ungdom kan relatere til.

Du spiller også i premiereklare «Battle» – hadde erfaringen din fra «Broke» noe å si for at du fikk den?

– I «Battle» spiller jeg Vanessa, som er en del av «vestkantgjengen» og den moderne danseklassen. Hun er en fascinerende og flott karakter som har vært en fryd å få spille! Jeg tror definitivt at «Broke» har vært en rik erfaring for meg som filmskuespiller. Alt fra crewet til set var veldig profesjonelt, og ga meg god innsikt i både de fagelige funksjonene og hvordan å forholde seg til kameraene. Det har hjulpet meg godt på auditions og prøvefilminger i ettertid.

Hva gjør du når du ikke spiller i film?

– Jeg studerer Film og TV på Westerdals, hvor jeg nå utdanner meg til å kunne skape film også. Foruten om film, så skriver jeg nå om dagen på et teaterstykke med min dyktige medspiller, venninne og nylige Amanda-vinner, Andrea Berntzen, som spiller hovedrollen i Poppes «Utøya» og med kjæresten min Sigurd Kornelius Lakseide som blant annet spiller i «Den 12. mann». I tillegg jobber jeg mye med musikk som låtskriver og artist, med planer om å release litt denne høsten.

Hvilken film har betydd mest for deg?

– Karrieremessig har nok «Battle» betydd mest for meg. Jeg har fått jobbe med så mange dedikerte og flotte mennesker over flere måneder i forskjellige land. Det var likevel «Broke» som introduserte meg til den magiske og spennende filmverdenen som har endt opp med å bli blant mine største lidenskaper.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg kjenner jeg lever i harmoni og aksept med meg selv og andre. Det oppnår jeg ved å gjøre det jeg elsker, være der for og med de jeg elsker, være åpen og gjennom meditasjon. Det er farlig lett å la tankene styre oss bort fra det gjeldende nuet, og inn i bekymring for fremtiden eller fortiden.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde nok mange, men den første jeg tenker på er Disney´s «Peter Pan». Jeg elsker enda historien og tankene om drømmeland. Drømmen min var alltid å spille Wendy. Jeg var også veldig glad i «Annie».

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg tar meg friheten til å bare slappe av, koble helt ut og dempe fokuset på produktivitet. Om jeg da i tillegg kan lene meg tilbake med noen cookies og lemonade ved siden av meg, så koser jeg meg veldig.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er utrolig glad i dyr og spiser ikke kjøtt. Så jeg kunne gått for det som støtter deres velvære og liv. Jeg kunne også selvfølgelig gått for menneskers velvære og liv, og jeg synes det er viktig å stå opp for likeverd, rettigheter og likestilling.

Er det noe du angrer på?

– Anger er veldig menneskelig og naturligvis noe jeg kjenner på til tider, men ikke akkurat nå. Jeg har funnet en ro som jeg prøver å ha med meg hver dag. Det nærmeste jeg kommer er tilknyttet bestefaren min, Gunnar Haine Halvorsen som døde av kreft i 2011. Han var en fantastisk pianist og kunstner, og siden han døde har jeg følt på at jeg ikke rakk å lære mer av han, men det er ikke egentlig anger – mer et savn og en beundring for en vakker sjel.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Med pappaen min, tålmodig, klok og hjelsom. Jeg føler meg alltid trygg rundt ham og han har alltid vært der for meg. I tillegg håndterer han vanskelige og pressede situasjoner ubeskrivelig bra. En ekte helt.