– To av ni er lite å skryte av

Alle virksomheter med skjevheter i ledelsen må ha en balansert short-list når man rekrutterer. Trykket på Telenor forsvinner ikke før de levererer bedre forholdstall i konsernledelsen, spår Negotia-leder Monica A. Paulsen (47)

Monica A. Paulsen (47) er forbundsleder i Negotia og vil etter alt å dømme bli  innstilt som 2. nestleder i YS i oktober. Denne uka kritiserte hun Telenor i forbindelse med Berit Svendsens avgang på vegne av medlemmene sine .

«Telenor har ikke jobbet hardt nok og godt nok med mangfold i selskapet. Det er signalet de sender når de velger å sette inn to menn i stedet for Berit Svendsen», sa du denne uka, og beklaget at Svendsen gikk av.

– Jeg vet at Telenor har gjort mye men det som er uheldig i denne saken var signalet de gir når de velger å erstatte Berit Svendsen med to menn, når det i ledelsen er en stor skjevhet i mangfoldet allerede. For å sikre mangfold i ledelsen, må man til en hver tid ha en shortlist klar, også med kvinner som kan rykke opp. Det krever at man har gjort et grunnleggende arbeid i bakhånd.

Men om Sigve Brekke hadde anstrengt seg litt mer og funnet et par kvinner midlertidig – ville det betydd noe mer enn det rent symbolske?

– Aktivitets- og redegjørelsesplikten («likestillingens HMS-arbeid» ifølge likestillingsombudet, red. anm.). pålegger virksomheter et grundig og dokumentert arbeid for å sikre mangfold og likestilling på arbeidsplassen og i ledende stillinger. Det er ikke så mye symbolikk i det annet enn å følge hva som er pålagt via loven. Den skal forresten forsterkes nå, så da blir det mer fokus på dette i fremtiden.

Hvilke grep burde de ha tatt?

– Kanskje de kunne ha benyttet noe mer tid. Når det er sagt, har Berit Svendsen gjort en god jobb for å lede de under seg som vi i Negotia ønsket å takke henne for – men det er også hennes valg å gå selv om våre medlemmer der mener det var synd.

Ja, flere kommentatorer har understreket at det blåser på toppene – «det ikke er synd på Svendsen» skrev Eilertsen i Aftenposten, «Det er ingen grunn til å gråte for Svendsen» skrev Simonsen i Dagbladet. Hvor mye er maktkamp og hvor mye ulike standarder for mannlige og kvinnelige ledere?

– Om det har vært maktkamp vil jeg ikke mene noe om. Men det jeg kan si noe om er at vi har mange medlemmer i Telenor, og det er en forventning at vi leverer på dette. Alle virksomheter som har skjevheter i ledelsen må benytte enhver anledning til å sørge for en balansert short-list når man rekrutterer internt eller eksternt. Og ikke minst at den er klar når slike situasjoner oppstår. Man blir målt på sånne ting, og trykket forsvinner ikke før de levererer bedre forholdstall i konsernledelsen. To av ni er ikke mye å skryte av.

Du ble forbundsleder i Negotia i fjor, og blir etter alt å dømme innstilt av valgkomiteen som ny 2. nestleder i YS. Hvordan startet din egen lederambisjon?

– Bare en korrigering – jeg er foreslått, men det er valgkomiteen som innstiller og YS-kongressen som velger. Jeg har en bachelorgrad, men har valgt en noe utradisjonell vei ved å kombinere lærerfag, økonomi, entreprenørskap og prosjektledelse. Men jeg ser på meg selv som langt fra ferdig. Statistisk skal vel jeg måtte «re-skille» meg selv mellom tre og fem ganger før jeg skal slutte å jobbe. Så hvem vet hvor jeg ender, ha ha! Mange særlig unge i dag er veldig målretta – «jeg skal dit». Mens jeg har mer tatt de mulighetene som har kommet, uten at jeg alltid har visst om det går. Så lenge du har folk rundt deg som vil deg vel, er det utrolig hva man kan få til. Jeg er et resultat av at jeg har fått til mye sammen med folk rundt meg.

Du har vokst opp på Åssiden i Drammen – var det der du fant «fagforeningsbevisstheten»?

– Nei, ikke egentlig. Det som fikk meg inn i fagforeningsarbeid, var det jeg opplevde på flere ulike arbeidsplasser. Jeg har reagert på forskjeller i lønn og goder, og det at jeg så hvor gærent det var mange steder, gjorde at jeg engasjerte meg i Negotia Ung, der jeg så ble leder. Så ble jeg styremedlem i forbundet, 2nestleder, 1. nestleder og er nå frikjøpt som forbundsleder fra 2017 fram til 2020. Det trigget meg at jeg syntes jeg hadde for lite, og så oppdaget at andre hadde det verre enn meg! Jeg fant et system som var feil: Her har vi en jobb å gjøre! tenkte jeg. Ser det daglig fremdeles, og det som engasjerer meg enda mer å få folk til å forstå at organisering i arbeidslivet er helt nødvendig for å opprettholde en god balanse mellom kapitalens interesser og menneskers interesser, sånn at vi får et robust og sunt samfunn preget av likeverd og tillit.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– (Lang pause) Forutenom masse dokumentlesing , liker jeg jo krim. Nå venter jeg på bok nummer to fra Helle Stensbak. Jeg leste «Monopol» og gleder meg veldig til den neste!

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg tror jeg er som mest lykkelig når jeg sitter stille hjemme, med en kopp te eller kaffe, og det er fullt leven rundt meg av unger og familie. Gutta og kompisene, en fornøyd mann som kommer hjem etter tur ... Men som oftest er jeg jo oppe og løper rundt.

Hvem var din barndomshelt?

– Min storesøster. Hun er helt fantastisk. En kul dame.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Hm. Jeg er, hva kan vi si, på det jevne, og det er helt greit, for da er det ikke så mye å mislike heller! Det gjelder å leve livet litt midt på treet og hvis man gjør noe feil, så må man heller sørge for å feile fort. Skjønner du?

Hva gjør du når du skeier ut?

– Herregud. Da spiser jeg en hel plate Fruktnøtt! Mannen min er også veldig glad i det, så det kan bli en kamp.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kåre Willoch. Gro Harlem Brundtland. Eller begge! Jeg så henne på Arendalsuka i fjor, og ble starstruck.