Tilfeldigvis ikke drammenser

Hvem: Marie Aubert (37)

Hvorfor: Bokdebuterer i disse dager med novellesamlinga «Kan jeg bli med deg hjem».

Du har tidligere vært blant annet informasjonsrådgiver, filmanmelder og journalist. Hvorfor ble det bok?

– Jeg har egentlig alltid skrevet og funnet på historier. Fra temmelig ung alder av var jeg veldig opptatt av at jeg skulle bli forfatter. Nå tok det lang tid før det ble noe av, da. Det kom liksom alltid noe i veien. Grunnen til at det skjedde nå, var en novellekonkurranse utlyst via Litteratur på Blå, for tre år siden. Premien var å få novellen på trykk i «Vinduet». Jeg hadde da vært journalist i noen år, og hadde ikke helt hatt overskudd til å skrive fiksjon på en stund. Men jeg prøvde å sende inn en novelle jeg hadde gått og tenkt på en stund. Og så vant jeg. Da novellen ble publisert ringte Oktober forlag, som hadde lest den, og lurte på om jeg hadde noe mer. Først da gikk det opp for meg at forfatterdrømmen kanskje kunne bli noe av likevel.

Forlaget sier om deg at du skriver så treffende om alt fra adopsjon og one night stands – til det å lure seg inn i et tomt hus når man er 16 år og å miste bestevenninnen sin. Har du sykt mye livserfaring?

– Jeg snylter nok også mye på andres. Det er ikke mye rent selvbiografisk her. Det er episoder jeg har hørt om og mye tankespinn rundt situasjoner jeg har vært i, som kanskje kunne ha utviklet seg helt annerledes om man bare hadde gjort sånn eller slik i stedet. Sånn; «hva hvis?» Som forfatter er man nødt til å kunne tenke seg inn i andres situasjon. Empati er et viktig stikkord her.

Hvorfor er ikke du drammenser?

– Det er virkelig helt tilfeldig. Farmor og farfar hadde gård på Fjell og begge foreldrene mine kommer fra Drammen, men lærerjobb i Fetsund på Romerike gjorde at de flyttet. De ble værende i 20 år, så der vokste jeg opp. Nå bor imidlertid både mamma, pappa, lillesøster, besteforeldre og kusiner og fettere i Drammen – så jeg er ofte innom. Du kan si jeg er assosiert drammenser – og vel så det. Drammen føles som min by også.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Kan jeg nevne 10? En leseopplevelse som i hvert fall ikke lignet noe annet var «Moby Dick». Den var tidvis en tålmodighetsprøve – men samtidig stor romankunst. Jeg ble veldig glad i hvalkjøtt etter den boka.

Hva gjør deg lykkelig?

– Skriving, sove lenge, andre folk, god kaffe, sol, båtturer og bøker. I hvert fall.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Min tendens til å komme akkurat litt for seint, til det meste.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Kjøper smågodt og ser på Netflix i timevis. Ellers går jeg gjerne ut på franske bistroer – og spiser gode oster og desserter.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg var akkurat med på demonstrasjonen for å bedre rettssikkerheten for voldtektsofre.

Er det noe du angrer på?

– Masse. Og det synes jeg nesten man skal ha også.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– David Bowie. Den hadde jeg tenkt ut på forhånd altså.