Nyheter

– Ta sjansen; bare si hei!

Karin Wang (85) og Havva Cukurkaya (40) tipser om at du slett ikke behøver å reise utenlands for å bli kjent med andre kulturer.

Bilde 1 av 3

Når man ankommer språkkafeen i Drammensbiblioteket i følge med de to ovennevnte damene tar det tid å komme fram til et ledig bord. Wang, som har stilt opp som frivillig for en rekke forskjellige tiltak i en kvinnealder, stoppes hele tida av begeistrede mennesker som vil veksle noen ord og gi henne en klem.

Det samme gjelder Cukurkaya, som er fagsjef for inkludering hos DNT Drammen og omegn – en stilling hun selv la grunnlaget for gjennom frivillig innsats og engasjement.

– Det har vært en stor berikelse for meg å jobbe som frivillig. Også så mange nye og gode venner jeg har fått, forteller Wang.

Da språkkafeen var nyoppstartet, for tre–fire år siden, var hun lenge den eneste frivillige som møtte opp hver uke. Heller ikke de fremmedspråklige var så mange i antallet. I dag kommer både rundt 30–40 flyktninger og innvandrere, samt et godt knippe norsktalende frivillige.

– Dette er et lavterskeltilbud, der hensikten rett og slett er å skape en møteplass der utenlandske får praktisert norsk i samtale med vanlige nordmenn, forklarer den travle pensjonisten.

Viktige møteplasser

Cukurkaya, som blant annet arrangerer egen turgruppe for innvandrerkvinner–og skiopplæring for flerkulturelle, oppdaget selv hvor mye lettere det var å bli kjent med den norske kulturen, og ikke minst nordmenn, når man bare kom seg ut på tur.

– Det er ikke så lett å komme i kontakt med nordmenn sånn helt uten videre, selv om de aller fleste er veldig hyggelige og snille. Mange av menneskene som kommer hit er derimot vant med at det er helt vanlig å slå av en prat med sidemannen på bussen–eller noen man tar heisen sammen med. Når de ikke opplever det samme her, antar mange at de ikke er ønsket. De går gjerne på norskkurs på Introduksjonssenteret på dagtid, men deretter har de ingen å praktisere språket sammen med. Derfor er slike møteplasser så viktige. Men skal vi få bukt med de mange fordommene krever det innsats fra begge sider, understreker Cukurkaya.

Hun og Wang opplever begge at det ikke er noe nyankomne til Norge heller vil enn å lære språket, få seg jobb og klare seg selv.

– Men det er jo ikke rart mange føler seg utenfor og satt på sidelinjen hvis ingen snakker med dem. Tenk hvis vi alle i stedet kunne ha bidratt litt hver, til å skape et mer inkluderende samfunn, påpeker Karin Wang.

Begge de to kvinnene synes det blir for lettvint når politikere kort og godt slår fast at flyktninger og innvandrere må integreres og komme ut i jobb mye fortere.

– Jeg får jo lyst til å spørre dem om hva de selv har gjort i dag for å forbedre og framskynde integreringsprosessen, sier Wang.

For henne er det i hvert fall høyst naturlig å ta seg av folk i sitt nærmiljø og hjelpe dem hun kan. Man kan si hun er arvelig «belastet». Faktisk var faren hennes såkalt fattigforstander i Drammen, og i morens kjøkken var ofte noen av byens «løse fugler» innom for å få seg en matbit.

– Ja, hun sa alltid at ingen skulle behøve å sulte, forteller Wang.

Ivrige elever

– Poenget er at det behøver ikke å være noe komplisert eller krevende som skal til. Bare det å smile til noen eller å si hei kan ha mer å si enn du aner, mener Havva Cukurkaya.

For henne er det innlysende at mer inkludering er det som skal til for å gjøre det norske samfunnet mindre fremmedartet for nyankomne, mens fordommer og skepsis har motsatt effekt.

På språkkafeen vil Wang gjerne at Dagsavisen Fremtidens utsendte skal få møte noen av hennes nyere bekjentskap. Ekteparet PurKat Sali og Melikezat Abliz er politiske flyktninger fra Kina–og svært ivrige norskelever.

– Jeg vil lære fort, så jeg kan få meg jobb, forteller Sali.

Siden han har holdt på mye med blant annet fotball i hjemlandet, ønsker han å finne en fritidsaktivitet han kan være med på–og eventuelt jobbe med som frivillig–her i Norge. Karin Wang er full av råd og tips til de to, som ikke får fullrost verken Norge eller nordmenn.

– Vi elsker Drammen vi, fastslår PurKat Sali, mens kona Melikezat nikker energisk.

Havva Cukurkaya hinter–på sin side–om at de trenger flere skiglade frivillige til vinterens skikurs for fremmedkulturelle.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen