Stramt og fargesterkt i Athene

Kjersti Næss (64)

Bildekunstner fra Oslo

Holder separatutstillingen på Galleri Athene 7.–29. april

Hva inneholder/viser du i denne utstillingen, Silent Landscape?

– Maleriene utspiller seg i grenselandet mellom landskap og abstrakt natur. Her for eksempel (Næss viser et verk, red.anm.), har jeg malt Nesoddtangen. Jeg har flott utsikt utover Oslofjorden og henter mye inspirasjon fra den. Jeg maler alltid mot en separatutstilling, det er selve drivkraften og motivasjonen. (Innehaver Lars Holst-Larsen kan ikke dy seg og blander seg inn; – Kjersti maler abstrakte landskaper med en utrolig stemning som det slår gnister av, og man blir nærmest bombardert med positive inntrykk. Som gallerist jakter jeg alltid på det som er unikt og fantastisk.)

Kan du fortelle litt om teknikken din?

– Jeg maler hovedsakelig i akryl, men jeg startet med akvarell. Jeg arbeider mest i store formater, men tvinger meg selv til å male noen små også, for variasjonens skyld. Ellers er det sjelden jeg bruker pensler, jeg heller malingen på og rører på selve lerretet for å spre malingen rundt. Jeg bruker hele meg selv i prosessen, og det kan til tider være en tung jobb.

Hva er viktig for deg i formidlingen?

– Det er litt opp til betrakteren egentlig, jeg maler mest for meg selv. Men samtidig er jeg opptatt av at publikum skal like det jeg gjør.

Hva er tilbakemeldingene du får på dine arbeider?

– Veldig positive, jeg skjønner det ikke helt selv. Jeg er aktiv både på Facebook og på Instagram og da får jeg en umiddelbar og direkte respons og kan ha dialog med publikum på den måten. En effektiv og motiverende måte å jobbe på, og folk kan følge med på hva jeg gjør.

Hva ser du fram til på lørdag og vernissasje i Drammen?

– Jeg gleder meg til å vise utstillingen i dette flotte lokalet. Og jeg håper først og fremst at det kommer mange. Og får jeg solgt noe, er det jo fint.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning–den er jo høyaktuell nå.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg maler og når jeg er sammen med barnebarnet mitt på ett år.

Hvem var din barndomshelt?

– Lærerinna mi fra 1.–3. klasse, Oddny Egeland, en fantastisk og nydelig person.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At ambisjonene er større enn jeg klarer å innfri.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Slenger beina på bordet og leser en god bok, går på en konsert i Operaen, hygger meg med venner.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– For dyrevelferd, miljøvern og for en rausere innvandringspolitikk.

Er det noe du angrer på?

– Ja, at jeg startet så sent med malingen. Jeg søkte Kunst og Håndtverkskolen, men fikk avslag, men så tenkte jeg; Søren, dette skal jeg få til, og kom i gang igjen. Nå har jeg malt i over 30 år.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Med Hadia Tajik, en sprek dame.