Etter at Dagsavisen Fremtiden i går skrev om mannen i 30-årene som selger omlag en halv kilo marihuana hver 12. uke, mener Mina Gerhardsen i Actis at straffereaksjonene for hjemmedyrkere i denne størrelsesorden ikke er strenge nok. FOTO: RONNY JOHNSEN

- Straffen er ikke avskrekkende nok

DRAMMEN: Rundt 120 timer med samfunnsstraff venter «Anders» dersom hans cannabisplantasje som produserer flere kilo narkotika i året, blir avslørt.

I går skrev Dagsavisen Fremtiden om «Anders» (37) som dyrker og selger flere kilo marihuana i året. I sin egen leilighet produserer han i overkant av en halvkilo cannabis hver 12. uke og mener det er på høy tid å legalisere marihuana.

Actis er et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner på rusfeltet og generalsekretær Mina Gerhardsen mener konsekvensene «Anders» står overfor ved å dyrke narkotika hjemme, ikke er store nok.

- Jeg skjønner at politiet må prioritere, men samtidig må personer som «Anders» oppleve at det er en risiko for å bli tatt og at det vil få konsekvenser. Den oppblomstringen vi nå ser av folk som dyrker hjemme tyder på at reaksjonene for produksjon og salg av cannabis ikke er strenge nok til å ha noen preventiv effekt. Man er nødt til å også følge opp slike saker som dere har skrevet om nå. Disse menneskene tar ikke bare en risiko for seg selv, de påfører andre en risiko også, sier hun.

 

Les også: Flere plantasjer avdekket

 

- Kynisk og uten kvaler

Gerhardsen mener gårsdagens sak er et godt eksempel på dobbeltmoral og egoisme, der hun mener «Anders» kun er opptatt av sitt eget ve og vel, uten å tenke på konsekvenser.

- For meg viser dette en kynisme jeg på ingen måte er tilhenger av. «Anders» dyrker marihuana hjemme og selger videre til andre uten å se ut til å ha noen kvaler med det. Han sier selv at han ville synes det er flaut overfor foreldre og venner, men har absolutt ingen tanker om de mulige ofrene som fort kan komme ut av hans virksomhet. Vi vet at en av seks brukere som begynner som unge blir avhengige, sier hun til Dagsavisen Fremtiden.

- Kynismen du beskriver, og det faktum at straffereaksjonene er for milde, hvordan tror du samfunnet reagerer på «Anders»?

- Det pågår jo debatter om cannabisbruk hele tida, også i forhold til alternative reaksjonsformer for dem som tas for bruk. Det mener Actis er en viktig debatt, men jeg tror få har sympati for dem som står for produksjon og salg. Det er ikke sosialt akseptert å røyke hasj i Norge og det er langt fra akseptert å drive med organisert salg av narkotika, sier Gerhardsen.

 

- Feil at det ikke skader

Legaliseringsdebatten er ofte preget av argumenter om at marihuana på langt nær er like skadelig som alkohol. Senter for rusforebygging i Drammen har mye erfaring med ungdom som har brukt små eller store mengder hasj og mener det er fullstendig feil å påstå at hasj ikke er skadelig.

- Hvert eneste år så har vi 15 til 20 ungdommer som slutter å røyke marihuana og hasj etter å ha vært gjennom våre program. De skadene som hasj har påført ungdommen, i tillegg til at det er avhengighetsskapende, er markante for de fleste, sier Morten Hellerud, som har ansvaret for uteteamet ved Senter for rusforebygging i Drammen.

- Hva slags skader er det dere registrerer blant hasjrøykerne?

- Den beste måten å beskrive hvordan ungdommen opplever det å røyke hasj i store mengder, er at hverdagen plutselig blir svært strevsom. Man orker veldig lite, man glemmer mye, man blir nedstemt og i noen tilfeller svært deprimert, og man klarer rett og slett ikke å fungere i samfunnet på en ordentlig måte, sier han.

Gerhardsen er enig med Hellerud i at skadeomfanget er alvorlig for dem som bruker cannabis ofte.

- Jeg blir skremt av å se alle forsøkene på å ufarliggjøre cannabis. Vi har så mye kunnskap nå om sammenhengen mellom cannabisbruk, psykisk sykdom, IQ-tap og skader på kroppen at det burde være allmenn kjent at det å bruke cannabis er skadelig. Så er det sånn at selv om det går bra for de fleste som prøver, så er det noen som får store problemer på grunn av misbruk, sier Gerhardsen.

 

- Sliter med å nå fram

Forebyggende arbeid har vist seg å være et effektivt håndverk for å begrense ungdommers lyst til å prøve både vanlige sigaretter og hasj, noe politiet bekreftet i gårsdagens sak om «Anders». Nå innrømmer Gerhardsen at debatten har vært unyansert og at det kan ha ført til større utfordringer med å nå fram med budskapet.

- Det kan nok hende at man tok litt for hardt i for noen år siden, der man påsto at hvis man røyker hasj så er veien til tyngre stoffer, for eksempel heroin, kort. Selv om det er en overdrivelse, så betyr det likevel ikke at hasj ikke er skadelig. Vi begynner å få mange eksempler på hva cannabisbruk fører til og den kunnskapen må vi bli flinkere til å kommunisere, sier hun.

- Hva kan man konkret gjøre for å forebygge best blant ungdommen?

- Det er forskning som viser at hvis ungdom vet noe om risikoen, hva de kan få av senskader og hva som skjer med kroppen dersom man ikke klarer å stoppe, så bruker de mindre. Derfor er det svært viktig å være føre var her, sier hun.

- Er man flinke nok til å formidle skadeeffekten av å røyke marihuana og hasj?

- Nei, det er vel litt av det som er problemet i dag. Jeg kommer rett fra Stockholm hvor over 400 mennesker snakket om hvordan man skal klare å kommunisere godt nok for å informere om all den forskningen som foreligger i forhold til å påvise hvor skadelig cannabis er. Vi ser nå fra hele Europa at stadig flere unge søker hjelp på grunn av cannabisbruk, så nå må vi bli flinkere til å dele kunnskapen vår med ungdommen, sier Gerhardsen.

ronny.johnsen@dagsavisen.no