Ny behandling: Martin Kolberg jobbet lenge for at BPA-ordningen skulle realiseres og lovfestes, men mener kommunene ikke følger opp Stortingets intensjoner for tiltaket. Han tar nå til orde for at BPA må skilles ut fra helselovgivningen.

Støtter Uloba

Ap-topp Martin Kolberg er enig i at BPA-ordningen må ut av helselovgivningen.

Lokale nyheter

– Ja, det er med skuffelse å melde jeg ser hvor vanskelig det er å få kommunene til å forstå hva BPA-ordningen (brukerstyrt, personlig assistanse) egentlig handler om. Hensikten er jo at friske funksjonshemmede får leve gode liv – og sjansen til å ta både gode og dårlige avgjørelser selv. Mange mennesker som i dag er helt passive, kan ved hjelp av BPA-ordningen gjøre samfunnsnytte og leve aktive liv. Det er uforståelig for meg at ikke kommunene ser samfunnsverdien i dette, sier Martin Kolberg (Ap), stortingsrepresentant fra Lier.

I onsdagens Dagsavisen Fremtiden sa generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba at hun mener funksjonshemmedes rett til BPA må løftes ut av helselovgivningen, siden kommunene behandler det på lik linje med andre kommunale hjemmetjenester. Dette medfører, ifølge Melstrøm, blant annet at mange brukere får for få timer med assistanse til at de kan delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, på lik linje med funksjonsfriske.

I egen lov

Via e-post forteller Hanne Larson, avdelingsleder for kontoret for tjenestetildeling, at det per i dag er 52 voksne brukere av BPA i Drammen. De to siste årene har 23 personer søkt om BPA. 12, det vil si over halvparten, har fått avslag.

Angående tildeling av timer med assistant skriver Larson: «Hver sak vurderes individuelt. Funksjon og hvilke praktiske oppgaver, som søker er helt avhengig av hjelp til, blir kartlagt. Dette danner grunnlaget for hvor mange timer som innvilges.»

– Vi ser at de fleste kommunene som tilhører denne underlige konstruksjonen kalt Vestre Viken er svært påholdende med hensyn til antall BPA-timer. Jeg klarer ikke helt å identifisere hva denne underliggende motstanden mot ordningen skyldes, men når man til de grader prioriterer brukernes fysiske helse - framfor selvstendighet, samfunnsdeltakelse og retten til å ta avgjørelser for eget liv - må noe gjøres, påpeker Kolberg.

Siden verken lovfestingen av retten til BPA i 2015, eller skrivet til kommunene i 2017 - fra helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), har fått noen merkbar virkning på kommunene, mener Ap-politikeren det nå bør lages en egen BPA-lov.

Kutter vekk timer

– Siden mange funksjonshemmede også trenger omfattende helsehjelp, er jeg ikke sikker på om det er riktig å ta BPA ut av helselovgivningen. Jeg tror mer på å styrke den loven vi har, så den følges etter intensjonen, kommenterer pasient- og brukerombud i Buskerud Anne-Lene Arnesen.

Ifølge henne har mange brukere de siste to årene fått redusert antallet tildelte timer.

– Det virker som om alt brukerne, ofte med stort besvær, kan klare selv, brukes som grunn til å kutte timer. For kommer de under 25 timer per uke, kvalifiserer de kanskje ikke lenger for rett til BPA.

I ombudets årsrapport for 2017 beskrives praksisen som et brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

– Ja, vi snakker faktisk her om mennesker som mister muligheten til å styre sine egne liv, fastslår Arnesen.