Landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig vekker stadig interesse. På bildet blir NS-medlemmer arrestert på Ski i Akershus i 1945. FOTO: NTB SCANPIX

Storm om 2.
 verdenskrigbok

Eirik Veum, som i fjor identifiserte en rekke landssvikere, deriblant fra drammensområdet, kritiserer forlaget Vegas publisering av listen over 16.000 landssvikere.

Det var VG som i går kunne melde at forlaget Vega vil gi ut «Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik», laget av Politidirektoratet i mai 1945, i bokform. Listen er egentlig underlagt taushetsplikt og er hos Riksarkivet, men ifølge VG skal forfatteren og forlaget ha skaffet seg den på annet vis.

Dette har vakt sterke reaksjoner, men forlaget forsvarer utgivelsen.

- Begrunnelsen for å gi dette ut er at vi mener det er et svært viktig historisk dokument og et unikt tidsvitne fra mai 1945. Listen framstår som et dokument som er laget under enormt press da norske myndigheter skulle rykke inn og styre Norge. Dokumentet i seg selv er et sterkt tidsvitne, sier forlagssjef Finn Jørgen Solberg til Dagsavisen.

 

Sterke reaksjoner

Dette er ikke første gang publisering av navn på landssvikere skaper debatt. Journalist og forfatter Eirik Veum utga i 2012 et verk om Statspolitiets historie under krigen, hvor han navngir nordmenn som sto bak tortur eller drap. I fjor fulgte han opp med boka «Hirden». Han forteller at han har mottatt sterke reaksjoner, også fra sitt lokalmiljø i Drammen. Veum mener imidlertid det er stor forskjell på det han har gjort og det Vega nå gjør.

- Personene på lista er ikke dømt, sier han om Vega-boka.

- I mine bøker har det vært snakk om å identifisere gjerningspersoner for at opplysninger skal kunne ettergås og kontrolleres av andre. Det ville kastet mistanke over andre dersom jeg hadde anonymisert personene, sier han.

Veum har også brukt Liste nummer 1 som et redskap i sin research.

- Forskjellen er at jeg har fellende dommer som grunnlag og har fjernet alle andre løse tråder. Jeg har flere ekstra kilder. Det har vært mye som står i Liste nummer 1 som er fristende å bruke, men jeg har valgt det bort. Liste nummer 1 er basert på opplysninger som ikke har vært etterprøvd eller testet. Faren er at folk som senere er blitt frikjent står på denne listen, sier Veum.

 

Unikt kildemateriell

Vega-sjef Finn Jørgen Solberg mener listen kan være en brikke i forståelsen av vår egen nære historie.

- Det vi viser fram, er et helhetsbilde av en dramatisk situasjon og en nasjon i krise. Det er meningsløst å lage en redigert versjon av det. Vi har riktignok strøket noen navn som har vist seg å være helt irrellevante. Men vi skal også huske på én ting: Det var 46.000 som var medlem av Nasjonal Samling. Dette er 16.000 av disse. 70 prosent av disse navnene kan vi finne i NS‘ partidokumenter. Dette er mennesker Politidirektoratet i 1945 syntes det var viktig å identifisere, sier han.

Veum forteller at han er litt delt i synet på publiseringen Vega har gjort.

- Fordelen er at vanlige folk får se hva slags kildemateriell noen har hatt innsyn i. Det negative er at mange av opplysningene ikke er riktige, sier han.

Veum tror reaksjonene vil bli sterkere enn dem han opplevde i forbindelse med «Hirden».

- Jeg fikk mange reaksjoner, men det er fordi det jeg skrev var sannheten. Her tror jeg reaksjonene blir sterkere, fordi det er opplysninger her som ikke er riktige. At far eller mor, som kanskje er frikjent, blir angitt som torturist, er det forståelig at man reagerer på, sier han.

Veum har jobbet med forlaget Vega på et tidligere tidspunkt, men opplyser at han ikke har noe med denne utgivelsen å gjøre.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no