Nyheter

Store utstillinger i det grønne

I mange år har den ligget mer eller mindre brakk, men i nesten 100 år var Parken byens sosiale midtpunkt.

Bilde 1 av 6

Av Tom Oddby, byarkivar

Her opptrådte datidens store artister, og i parken gikk drammenserne gikk for å spise, kjøre karusell, se på utstillinger og oppleve annen moro.

Byparken ble anlagt på rekordtid rett etter bybrannen i 1866, som den første offentlige park i Drammen. Med jernbane og omfattende skipshandel var Drammen et naturlig møtested på Østlandet, og parken ble raskt en lokal møteplass for dans og underholdning, idrettsfester og tivoli. Sannsynligvis var parken den eneste i sitt slag i landet med eget musikkorps, Parkmusikken, i dag videreført under navnet Drammen konsertorkester. Den ble også brukt til en rekke store utstillinger, den første allerede i 1873.

«Den alminnelige norske utstilling» var navnet på begivenheten som var en «snakkis» i byen i mange år etterpå. Drammens Haandverkforening sto bak arrangementet, som var en landsutstilling for norsk håndverk og industri. Som utstillingsplass valgte man området rundt ridehuset og parken, og den enorme hovedbygningen vi ser på bildet ble oppført på hjørnet av Kirkeplassen og Øvre Storgate, der Rica Park Hotell ligger i dag. Langs Kirkeplassen og opp mot Hauges gate ble det bygd lavere utstillingshaller.

Med en storslått prosesjon fra Børsen åpnet utstillingen 24. juni, og både byens og landets politiske og administrative elite var til stede. Under festmiddagen uttalte finansminister Henrik Helliesen at det ikke var noen tilfeldighet at denne utstillingen ble holdt nettopp i Drammen: «Selvstendighet og iherdighet hadde alltid utmerket byen», og «kamper og intriger hadde ført den frem, og gjort byen til et naturlig møtested for landets interesser». Etter at statsråd Falsen hadde frembrakt en hilsen fra Kongen var det urfremførelse av en spesialskrevet kantate, og om kvelden var det festforestilling i byens nye teater.

Kong Oscar og dronning Sofie kom helt fra Stockholm for å ta den store utstillingen i nærmere øyesyn senere på sommeren, og sammen med kronprins Gustaf og prins Carl (som senere ble morfar til kong Harald) fikk de prominente gjestene oppleve byen fra sin beste side. Det ble arrangert en storslagen fest til ære for de kongelige, og på bybroen var det bl.a. reist en æresport. Utstillingen ble avsluttet 10. september, og da hadde 80 000 mennesker besøkt utstillingen. Besøksrekorden for en dag var olsokdagen 29. juli, da over 4200 mennesker besøkte utstillingen.

En av bygningene fra den første utstillingen var til glede for mange generasjoner drammensere, nemlig parkrestauranten. Den provisoriske restaurantpaviljongen skulle egentlig rives da utstillingen var ferdig, men ble revet først i 1961. Sammen med musikkpaviljongen er nok dette de to mest kjente bygningene i parken, og som vi ser på sort/hvitt-fotografiet fra begynnelsen av 1900-tallet.

Ved århundreskiftet ønsket man å gjenta suksessen fra 1873, og i august 1901 åpnet den store og bredt anlagte Amtsutstillingen i parken, en utstilling for «Haandverk-, Industri-, Fabrik- og Landmandsprodukter». Bak sto Handelsstandsforeningen og Håndverksforeningen, og utstillingen skapte mye liv og røre i de tre månedene den varte. Foruten parken hadde kommunen også stilt til disposisjon den såkalte Legat-tomta, på hjørnet av Hauges gate og gamle Kirkeplass (hvor Skatt Sør og Kemneren i dag holder til).

Åpningen 15. august fikk god oppslutning, til tross for et voldsomt regnvær. Byens forretningsdrivende ble oppfordret til å stenge sine butikker og kontorer fra klokken 13 åpningsdagen, og gassbluss og elektrisk lys gjorde utstillingsområdet til et helt spesielt skue denne regnfulle høstdagen. Fra Oslo var det satt opp ekstratog, som brakte både statsministeren, landbruksdirektøren og et militært musikkorps trygt til Drammen. Etter åpningstalen ble det fremført en spesialskrevet kantate, til tekst av Per Sivle. Da utstillingen var over skulle det gå nesten 30 år før parken igjen var åsted for en stor utstilling.

Buskerud Landbruksselskap var 100 år i 1930, og det var denne begivenheten som ble markert med en ny stor jubileumsutstilling i parken. Utstillingsbygningene ble tegnet av Drammensarkitekten Christian Arbo, og der man også tok i bruk et stort område på nedsiden av daværende Bragernes skole (i dag parkeringsplass for sykehuset). Adkomsten fra parken skjedde via en bro over Haugesgate. Vi ser utstillingsområdet på det store sort/hvitt-fotografiet. Parkpaviljongen ble brukt som folkerestaurant og Frimurerlosjens bygning ble leid til lokaler for hovedrestaurant, bar og bodega. På fornøyelsesfronten ble det inngått avtale med tivolifirmaet Brødr. Stefansen i København, som sørget for forlystelser i form av karuseller og lykkehjul. Og den kjente fotografen H.C. Christoffersen fikk enerett på å ta bilder fra utstillingen. Andre fotografer ble faktisk nektet å ta bilder fra området.

Dagen før åpningsdagen var det er forferdelig regnvær over Drammen, som medførte at biler med utstillingssaker satte seg fast i gjørma, og festplassen så ut som en svinesti. Om natten var det et fryktelig tordenvær. Lynet slo ned i kraftledningene flere ganger slik at sikringene gikk i utstillingshallen. På åpningsdagen 11. juli brøt heldigvis solen igjennom, og da kong Haakon og dronning Maud ankom utpå ettermiddagen kunne åpningsseremonien starte uten problemer av noe slag. Da utstillingen ble avsluttet tre måneder senere møtte hele 17.000 mennesker opp i parken, og mens flaggene langsomt ble firet lød tre kanonskudd fra Brannposten.

Den siste store utstillingen i parken var jubileumsutstillingen i 1961, i forbindelse med byens 150-årsjubileum. På fargefotografiet ser vi inngangspartiet til parken og utstillingen mellom Frimurerlosjen og det daværende fylkeshuset. Den tradisjonsrike parkrestauranten ble revet kort tid etter jubileumsutstillingen, og bruken av parken minket raskt. Byhistorikeren Jo Sellæg mener det særlig var fjernsynet som hadde skylden for dette, og at drammensere nok var mer opptatt av å tilbringe kveldene foran den nye spennende TV-boksen enn å oppleve livet i parken. Stedet der man kunne høre Leif Justers «Mot normalt» eller Jens Book Jensens fløyelsstemme ble fra midten av 1960-tallet mer eller mindre liggende brakk. Parkens tid var forbi.

Mer fra Dagsavisen