Dagsavisen Fremtiden holder til i Rådhusgata 28 i Drammen.

Stolt fortid – ny fremtid

MEDIER: Til helgen lanserer Dagsavisen en egen utgave for Drammen med et stolt, gammelt avisnavn.

Mange drammensere husker Fremtiden - en avis som preget byen i 95 år med kraftfull journalistikk. For folk i Drammen vil Dagsavisen Fremtiden forhåpentlig bidra til økt mangfold, og for Dagsavisen vil prosjektet kunne gi en ny og offensiv fremtid.

Vi har journalister på plass i Drammen for å drive lokal journalistikk som kan kombineres med Dagsavisens internasjonale og nasjonale nyheter og kultur. Sonede riksaviser er svært populære i andre land. I Norge har vi hatt et mediemangfold der vi har hatt både riksaviser og lokal aviskonkurranse. Det var en luksus vi ikke har lenger.

Tidstyver

I de fleste byer og tettsteder i Norge finnes det i dag bare en stemme. Lokale nummer to-aviser, slik som Fremtiden i Drammen, har falt fra. Dagsavisen i Oslo, Bergensavisen, Telemarksavisa i Skien og Rogalands Avis i Stavanger er blant de få som er igjen. Samtidig presses monopolavisenes økonomi – og dermed også journalistiske ressurser – av annonsekonkurranse fra utenlandske aktører som Google og Facebook.

Sosiale medier er tidstyver som i stor grad fungerer som et alternativt samtalested til kjøkkenbordet, kafeen og puben. Men samtalen preges av nyheter som er produsert og finansiert et annet sted. Hvis det blir stadig færre journalister og etablerte nyhetsmiljøer, vil kvaliteten på den samfunnsnyttige delen av samtalen i sosiale medier utvilsomt være truet.

Dagsavisen gjør et ærlig forsøk på å berike den offentlige samtalen i en av Norges mest spennende byer. Ikke bare har Drammen et av Norges beste fotballag, et kulturliv som yrer og solid befolkningsvekst, men også et lokalt engasjement som er sjelden vare så nær en hovedstad.

Alle plattformer

I 1904, med hjelp av det første overskuddet i vår avis som den gang het Social-Demokraten, startet planleggingen av en arbeideravis i Drammen. ”Den aandelige føde vi faar af Buskerud Blad kan vi ikke leve af her i distriktet. Vi maa ha vort eget organ”, var kravet fra Buskerud. Nesten 110 år senere fortjener Drammen fortsatt journalistisk konkurranse og meningsbrytning, og vi mener Dagsavisens journalistikk fortjener flere lesere. Det er bakgrunnen for at vi nå har egne journalister i Drammen og et avishode som inkluderer det stolte, gamle avisnavnet Fremtiden på vår utgave i Buskerud.

Politikere og medieledere snakker om at avisene må flyttes over på digitale plattformer. I Dagsavisen skal vi ha fokus på alle plattformer, også den på Drammen stasjon som bringer samfunnsengasjerte pendlere til Oslo på jobb. De vil forhåpentlig være interessert i det som er den europeiske avismodellen, og som kan være fremtidens avis også i Norge. Et kombinasjonsprodukt av de mest vesentlige nyhetene – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Med på laget har vi gode støttespillere, og i vårt styre sitter flere medietopper med tilknytning til Drammen. Jan M. Moberg, tidligere toppsjef i Edda Media (tidligere eier av Drammens Tidende), er bosatt i Drammen, engasjert i byens kulturliv og sentral i Dagsavisens styre. Likevel vil andre mediefolk gi oss dårlige odds. Men etter å ha snakket med næringslivsfolk, gamle Fremtiden-journalister og politikere i Buskerud, er jeg ikke i tvil om at lokale krefter har et sterkt håp om at vi skal slå oddsene.

Engasjement

Ikke minst ble dette bekreftet da NRK Buskerud en morgen i juni avslørte at distriktets gamle arbeideravis skal vekkes til live som en sonet utgave av Dagsavisen. Før kl 09.30 hadde NRK Buskerud fortalt historien om Fremtidens grunnlegger Torgeir Vraa, som det står statue av i Drammen sentrum, og jeg hadde blitt oppringt av Drammens Tidendes sjefredaktør, en av avisens journalister, lokale næringslivsfolk og journalister som vil jobbe for Dagsavisen Fremtiden.

Hvis det samme engasjementet viser seg blant leserne og vi lykkes med prosjektet, bør den norske mediebransjen fryde seg. Økonomisk vil Dagsavisen Fremtiden bidra til næringskjeden til både Amedia, som eier Drammens Tidende, og Schibsted, som eier Aftenposten, gjennom kjøp av distribusjon og trykking.

Og skulle det vise seg at vi ikke får det til, har vi i alle fall gjort et ærlig forsøk. Vi tør der andre tviler fordi vi mener den seriøse journalistikken fortjener det og den offentlige samtale trenger det.