Stolt av farfar (150 i dag)

Stein Johan 
Grieg 
Halvorsen (38)

Komponist og regissør

Jubileumskonsert for Johan Halvorsen i kveld

I dag er det 150 år siden din farfar Johan Halvorsen ble født, hva tenker du om det?

- Det er liksom litt uvirkelig, fordi det er så lenge siden. Samtidig har jeg et nært forhold til farfar. Min far lå på den røde sofaen i stua og spilte 
Halvorsen opp og ned, så jeg fikk musikken hans under huden. Jeg er veldig stolt av å være barnebarnet til Johan Halvorsen. I dag skal det først holdes en liten konsert i musikkpaviljongen utenfor Nationaltheatret hvor jeg skal være med. Han var kapellmester der i 30 år. Så skal jeg til 
Drammens Teater om kvelden.

Hva syntes du om at Johan Halvorsen Musikkfest blir arrangert i Drammen hvert år?

- Det er et kjempeflott tiltak, positivt og gøy! Jeg har vært der ved flere anledninger, og synes Halvorsen burde feires i hele Norge hvert år. Folk burde få vite om ham.

Hvilket forhold har du til byen?

- Et godt forhold, pappa har fortalt mye og vi kjørte innom for å se statuen. Jeg laget musikk selv til en utstilling der, «Ull tar gull» med Unn Søiland Dale. Mitt første bestillingsverk og ordentlige møte med byen.

Hva tror du bestefar Johan Halvorsen og grand-grand onkel Edvard Grieg hadde sagt om din musikk?

- Jeg holder på i en annen sjanger, i en annen tid, men kanskje de ville syntes det var morsomt og fint.

Hva ville du snakket med bestefaren din om, hvis du kunne?

- Det hadde vært morsomt å høre hvordan han syntes det var å dirigere mens pappa spilte teater på scenen, og om hva som inspirerte ham. Jeg har hørt historier om at han satt på trikken og noterte noter på billetten, og litt sånn er jeg også.

Hva gjør du for tida?

- Jeg driver et produksjonsselskap med en kollega, vi har jobbet sammen i snart 15 år og blant annet laget musikk til «Mormor og de åtte ungene», «Kong Curling» og «Tina og Bettina». Regisserer også film og skriver på nye TV-ideer.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Kristopher Schaus «På vegne av venner». Trist og mørkt egentlig, men den satt seg fast. Og Asbjørnsen og Moe, som faren min leste på sengen for meg med flott teaterrøst.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å skape noe i en eller annen form, en liten film eller en kombinasjon av lyd, musikk og bilde. Følelsen du får når du vil se eller høre det du har laget femti ganger etter hverandre: «Har jeg laget dette??». Det skjer ikke hver dag.

Hvem var din barndomshelt?

- Michael Jackson, som jeg møtte på Valle Hovin i 1992, da jeg var 16 år. Ellers var jo pappa en jeg så veldig opp til. Han hadde så mye tid og tok godt vare på meg, en eventyrpappa!

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg er fryktelig distré, dårlig til å takke nei, jobber altfor mye.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da drar jeg til Miami og bor på 
Mandarin Oriental. Eller får en 
totimers hodebunnsmassasje et sted. Eller en kombinasjon av dette.

Hva er du villig til å gå 
i demonstrasjonstog mot eller for?

- Det er lenge siden jeg gikk i noe tog, men jeg kunne godt ha slengt meg på det siste toget.

Er det noe du angrer på?

- Er ikke typen som angrer så mye, jeg har levd til fulle. Selv om jeg tar på meg litt for mye, angrer jeg sjelden.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Det må jo bli Johan Halvorsen, det.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no