Stødig – på egne ski

Drammen kommunes idrettskonsulent Marte Bøhm og Cukurkaya hadde nesten nøyaktig samme idé og fikk gjennomslag for det så sent som i går ettermiddag: Idet skiløperne tar imot sin hyllest etter sprinten på torget, markerer drammenskvinner i bunad og nasjonaldrakter kvinnedagen.

Så langt i vinter har den suksessrike prosjektleder i Turistforeningen lært 50 minoritetskvinner å gå på ski – slik at de kan bli med barna sine på skiturer og moro, oppleve mestring og ta del i samfunnet. Likestilling har vært viktig for henne helt fra hun selv var barn.
– Jeg kan ikke ha vært mer enn fem år gammel da jeg først la merke til urettferdigheten, for eksempel ved store familiesammenkomster. For her sto kvinnene og lagde mat hele dagen, før mennene kom og fikk forsyne seg og spise først. Vi måtte nøye oss med restene. Det de ikke ville ha, forteller Havva Cukurkaya om oppveksten i Tyrkia.

[ Her er 8. mars-programmet ]

For mye spill

Etter at hun meldte seg ut av Ap, møter hun i Drammen bystyre som uavhengig representant.
– Forrige gang stilte jeg med et eget forslag. Det var bare jeg som stemte for det, men ble i hvert fall hørt. Jeg tror nok egentlig det var flere som var enige med meg, men de stemte heller for sine egne partiers forslag. Jeg er ikke så glad i politikken om dagen – det er for mye spill og taktikk.
I Cukurkayas innspill til høringen av et forslag om at innvandrere skal kunne fratas sitt norske statsborgerskap dersom de begår kriminelle handlinger, påpekte hun at tap av statsborgerskap som straff strider mot menneskerettighetene.
 – Jeg tror mange ville føle at de aldri kan bli helt godtatt som norske, og redde for at dette en dag vil åpne for et enda strengere regelverk. Det ville i hvert fall ikke gjort integreringen enklere, sier hun.

LES OGSÅ: Ap: Kan ikke leve med boikott-oppfordring

Menns tolkninger

Cukurkaya innrømmer at det har kostet å kjempe for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn skal våge seg ut av hjemmet.

– Jeg har til tider følt meg veldig alene. Særlig når jeg har opplevd lite støtte fra innvandrerkvinnene selv. Men det er klart jeg skjønner at de frykter konsekvensene av å stå opp for seg selv, og at mange kommer fra samfunn der det regnes som status at kvinnen kan være hjemmeværende. Likevel mener jeg de nå må skjønne at her i Norge må de ta del i samfunnet for å trives.

Cukurkaya kan bli oppgitt når minoritetskvinner ikke skjønner viktigheten av å stå opp for seg selv, eller ta imot en utstrakt hånd.

– De har underkastet seg mannen og tror de tjener gud – ved å stå klar med fire retters middag når han kommer hjem fra jobb. Men sannheten er at de blir verken sett eller hørt – og værende på utsiden av samfunnet. Ja, man risikerer nok både skilsmisse og det som verre er ved å ta opp kampen, men vi kan la være – om ikke for oss selv så i hvert fall for våre døtre. Det får koste hva det koste vil.

Cukurkaya mener mye av de muslimske mennenes kontroll ligger i at koranen gjennom tidene har blitt tolket av menn. For der skriften gikk mye lenger i å likestille kjønnene, ved at for eksempel profetens kvinne var en rik næringsdrivende med mye makt mens profeten selv kom fra enklere kår, har senere tolkninger gjort det motsatte.

Må gjøre det selv

– Jeg har til om med hørt kvinnelige imamer si at kvinner bør holde seg hjemme med barna og lage mat og rydde og vaske. At det var dette de var skapt til. Men det er nok nå. Vi må reise oss opp og be slike imamer holde kjeft. Og når vi går ut i jobb må vi slutte å finne oss i at vi samtidig skal jobbe 100 prosent i hjemmet, mens mannen sitter på rumpa. Det er kanskje mange som ikke vil tro det, men dette skjer altså i mange hjem i Drammen – i dag.

Cukurkaya mener menn må lære å tilpasse seg, og slutte å være redde for ressurssterke kvinner. De vil også vinne på å slippe kontrollen og bli mer likestilt med sin partner.

– Men det er ingen som kan ta denne kampen for oss. Vi må våge å slå i bordet selv, fastslår Cukurkaya.

LES OGSÅ: - Friskere av å være sammen