Stiller seg bak nikab-ansettelsen

– Nikabbruk synes jeg ikke noe om. Men alle mennesker har samme rettigheter, vi bor i et demokratisk land og har en arbeidsmiljølov som gir alle rett til å både søke jobb og få den. Rent prinsipielt tenker jeg at om IRN hadde lagt at klesplagg til grunn for ikke å ansette noen, ville det vært veldig diskriminerende. Og det er kvalifikasjonene hennes som gjør at hun fikk jobben, sier Nasim Rizwi, styremedlem i Buskerud Innvandrerråd og Innvandrernes Landsorganisasjon INLO.

Drammenskvinnen har selv forholdt seg til yrkeskvinner i nikab, da barna hennes gikk på Rødskog skole på begynnelsen av 2000-tallet og hadde en morsmålslærer som bare tok av seg når det ikke var menn til stede.

– Vi var vant til å se henne sånn, sier Rizwi.

Hun understreker at hun ikke uttaler seg på vegne av innvandrerrådet eller INLO, men tror opprøret mot IRN-ansettelsen av Leyla Hasic har rot i en langvarig maktkamp i organisasjonen.

– Jeg synes personlig også hennes bakgrunn og tidligere holdninger er problematiske.

– Hvilken rolle spiller egentlig IRN for muslimske menigheter og for enkeltmuslimer i Drammen?

– De jobber for ting som berører muslimer, også i Drammen, sier Rizwi og trekker fram den nyopprettede tjenesten Trygg muslim, som gir fri advokathjelp når noen opplever diskriminering for å være muslim. Hun tror alle store muslimske grupper bruker IRNs bønnetabell, og synes arbeidet de gjør for å tilrettelegge for flere muslimske fosterfamilier og en mer balansert fremstilling av islam i norsk skole er viktig. – Også jobber de for likestilling for muslimer, noe som får lite oppmerksomhet, sier Rizwi.

– Valgte å ikke vurdere

Fredag snakket Dagsavisen Fremtiden med representanter for tre muslimske menigheter i Drammen. Mens styret i Det Islamske Kultursenter var klare på at de ikke vurderte noen utmelding, sa både leder i trossamfunnet På Rett Vei, Chaudhry Mazhar Iqbal, og Jemaat ahle Sunnats leder Amjad Farooq at deres respektive styrer ville behandle medlemskapet i IRN i løpet av lørdag. Mandag viser Farooq videre til styremedlem og økonomiansvarlig Rashad Mukhtar, når vi spør hva styret i Jemaat ahle Sunnat konkluderte med. Mukhtar sier at et enstemmig styre gikk inn for å ikke vurdere medlemskapet.

– Så dere har vurdert å melde dere ut, men valgt å ikke gjøre det?

– Nei, vi valgte å ikke vurdere det, men å la det være som i dag.

– Det betyr at dere stiller dere bak ansettelsen av en kvinne som bruker nikab på jobb i IRN?

– Vi stiller oss ikke helt bak den avgjørelsen. Men når Islamsk Råd har begrunnet ansettelsen med at kvalifikasjoner har avgjort, mener vi at hva kvinnen har på seg, er en privatsak som vi ikke vurderer.

– Når det dreier seg om akkurat denne organisasjonen, burde man likevel tatt hensyn til signaleffekten det gir til storsamfunnet?

– Da vil jeg heller spørre: Hvilket signal ville det gitt om hun ble diskriminert på grunn av sin nikab? Hadde hun vært talsperson som flere medier har skrevet, ville det stilt seg annerledes, men hun viser seg å være ansatt i en administrasjonsrolle.

Det sitter i dag ingen kvinner i Jemaat ahle Sunnats styre, men moskeen har en egen komité som jobber med arrangementer for foreningen. Disse kvinnene var ikke med å diskutere IRN lørdag.

– Nei. Det var et styrespørsmål, og styret behandlet det og tok avgjørelsen, sier Mukhtar.

Melder seg ut

Søndag kveld skriver trossamfunnet På Rett Vei i en melding til Dagsavisen Fremtiden at de vil trekke sitt medlemskap hos IRN.

«Etter at vi har behandlet dette på styremøtet, ønsker vi at det må skje med snarest mulig virkning», heter det i eposten som er undertegnet styret i På Rett Vei.

Dagsavisen Fremtiden forsøkte mandag å få utdypet utmeldingen via leder og forstander Chaudhry Mazhar Iqbal, men han var ikke tilgjengelig før avisen skulle i trykken.