Slik ser Rahbar Fanaian og Silje Rosenberg for seg lyssettingen av Aass bryggeri. Studentenes bacheloroppgave falt i god jord hos både bransjeforeningen Lyskultur og administrerende direktør i Aass, Christian August Aass. ILLUSTRASJON: FANAIAN/ROSENBERG

Stanser prestisjestudier på høgskolen

DRAMMEN: Lysdesignstudiet har fornøyde studenter, mange søkere, elskes av bransjen og er unikt for høyskolebyen Drammen. 
I høst fryses linjen på grunn av innsparing.

Det var i juni at Rahbar Fanaian (31) fra Drammen og Silje Rosenberg (25), nå bosatt i Oslo, vant prisen for beste bacheloroppgave, i regi av bransjeforeningen Lyskultur (se egen sak lenger ned). Oppgaven skisserer en løsning for ny fasade­belysning på Aass bryggeri, som kan erstatte dagens kraftige natriumbelysning på det tradisjonsrike bryggeriet ved elvebredden.

I begrunnelsen oppgir en jury på fire bransjefolk at alle oppgavene holdt et meget høyt nivå, og at introduksjonene, forarbeidet og underlaget for oppgave og problemstilling var imponerende bra. Sjokket var derfor stort da det rett etterpå ble klart at ingen av årets rekordmange søkere får plass i høst.

 

Mangler bunnplanken

Petter Aasen, rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) gratulerer gjerne sine eks-studenter i avisen.

- Kjempeflott for både dem og for Høgskolen. Særlig at det skjer i samarbeid med næringslivet, det er noe vi er opptatt av, sier han.

Så kommer rektoren inn på det som ikke er så bra, nemlig at studiet i sin tid ble opprettet uten at det ble tildelt grunn­finansiering av plassene. Det betyr at skolen får betalt 40 prosent av utgiftene når en student fullfører, men må finne penger til resten selv ved å ta fra andre fag og studieområder. Da fakultetsledelsen så på regnskapstall fra fjor og samtidig måtte kutte, lå et studium som faller mellom flere stoler lagelig til. Dermed har ikke instituttet økonomi til å ta opp nye studenter i høst, forklarer Aasen.

 

Mangler doktorer

Nå har skolen «frosset» studiet, og til høsten går det videre med bare andre- og tredjeårs­studenter. Et tilleggsproblem er at skolen ikke har kompetanse til å drive kvalitetssikring på studiet.

- Men studentene roser opplegget og blir jo flinke nok?

- Ja, helt klart, men det er noen formalia vi må innfri for å kjøre dette som et bachelor­program. Blant annet må 20 prosent av lærerne være på doktor­gradsnivå. Der er vi ikke, og dit må vi komme før vi kan ta opp flere studenter, sier Aasen.

- Finnes det i det hele tatt folk med doktorgrad i lys i Norge?

- Ja, det finnes noen i næringslivet. Det kan også være aktuelt å rekruttere fra utlandet.

 

Kan bli flyttet

Arbeidsgruppen ledes av prorektor Merete Faanes og skal lande mulige løsninger innen november. Hun bekrefter at studiet har god søkning og at skolen gjerne vil ha studier de er alene om. Et annet slikt hun trekker fram, er optometri (optikerutdanning).

- Er det aktuelt å flytte studiet til Kongsberg, der nettopp ­optometri holder til?

- Vi holder alle muligheter åpne når vi legger kabalen. Å si at det må ligge i Drammen og så risikere å legge ned, ville vært dumt. Vi ønsker å få det til. Ellers ville vi bare lagt det ned, sier Faanes.

De ferske designerne synes det er leit om studiet ikke får fortsette.

- Jeg var skolelei og ikke så motivert for å komme meg videre. Så tipset mamma meg om dette. Det er annerledes, og jeg kan absolutt anbefale det, sier Silje Rosenberg.

- Hvor viktig er det å ha et slikt studium i Norge?

- Det er økt oppmerksomhet rundt studiet og det virker som behovet er der. Jeg har vært veldig fornøyd som student der, vi har hatt engasjerte lærere og det er godt organisert, sier Rahbar Fanaian.

 

Unikt for Drammen

- Har det en egenverdi for Høgskolens profil at Drammen er det eneste stedet i Norge som tilbyr dette studiet?

- Ja, men vi kan ikke profilere oss om vi ikke har grunnplanken i bunnen på plass. Derfor har vi satt ned et utvalg for å se på dette. Vi håper at også nasjonale myndigheter vil komme på banen. Vi skal i møte med Drammen kommune i starten av september, med representanter fra både politisk ledelse og administrasjon, hvor vi skal snakke om samarbeidet mellom Høgskolen og kommunen. Der hører også denne saken hjemme, sier rektor Petter Aasen.

kathrine.strom@dagsavisen.no

 

Vant med strømsparing

Prisvinnerne selv er stolte. Valget av Aass bryggeri som «lerret» for oppgaven, var de to helt enige om fra start.

Katrine Strøm

– Jeg har bodd i Drammen hele livet, og bryggeriets rolle i bybildet gjorde det ideelt, sier Rahbar Fanaian (31) til Dagsavisen Fremtiden.

– Jeg var ganske bestemt på at det måtte være Aass, stemmer Silje Rosenberg (25) i.

Kutte strøm

Hun forklarer at bygget er belyst med lamper som gjør det unødvendig gult og flatt.

– Vi synes det er kjedelig, og fargene på kvelden blir ikke de samme som det har på dagen. Egentlig er det jo et fint bygg, i gult, grått og rødt, uten så dype dybder. Derfor syntes det hadde vært gøy å gjøre det mer levende og interessant, og få fram fargene det har.

– Vil vi noen gang få se bygget slik dere har tegnet det, tror du?

– Det er helt opp til dem, men for oss virket de ganske fornøyd med belysningen de har. Et av våre mål var å kutte utgiftene de har til strøm, og dem klarte vi å halvere. Men det er ikke sikkert Aass har lyst til å investere i det likevel, svarer Rosenberg, og anslår en investeringskostnad på rundt én million kroner for systemet som må til for å oppnå det juryen beskriver som «en merverdi til arkitekturen».

De noterer også at belysningen skaper «en helhet og sammenheng som framstår som et forbilde for øvrige bebyggelse i området. Dette skulle vi veldig gjerne få sett realisert!».

– Det hadde vært kjempegøy om de ville bruke det. Vi har også fått henvendelser fra firmaer som er interessert i å hjelpe oss med gjennomføring, dersom det skulle bli aktuelt noen gang, sier Rosenberg, som i likhet med studiekameraten er i full gang med å søke jobber.

Lysfestival

Prisen innebærer at prosjektet presenteres i bransjebladet Lys og på høstens Lysfestival i Slemmestad, der internasjonale aktører også kan dukke opp. Ingen av delene er noen ulempe for en ung jobbsøker.

– Jeg håper prisen kan åpne noen dører. Etter å ha stirret på oppgaven i månedsvis syntes vi ikke selv at den var så bra lenger, så det var overraskende og moro å vinne, sier Rosenberg.

Dette sier administrerende direktør Christian August Aass om studentenes vinnerprosjekt med Aass bryggeri som case:

– Utrolig bra og innovativt. Jeg er imponert hvordan de visualiserer. Konseptet vårt er å åpne produksjon for allmennheten slik at det for interesserte kan være noe å se på, og besøke byen for. Det er synd at de ikke har fått med det siste byggetrinnet vårt mot byen, som blir et signalbygg når det kommer til lyssetting, innhold og arkitektonisk utforming.

katrine.strom@dagsavisen.no

 

- Klart behov for flere

Katia Valerie Banoun er daglig leder i Lyskultur, en tverrfaglig medlemsforening og kompetansenettverk for lysbransjen som ble stiftet i 1936. De var i sin tid initiativtakere til å opprette studiet, og er nå invitert til å delta i arbeidsgruppen som innen november skal avgjøre studiets videre skjebne.

Banoun beskriver det som alvorlig at studiet nå settes på «hold».

- Alvorlig, fordi vi ser etterspørselen etter nyutdannede lysdesignere i årene som kommer. Vi har sett en klar økning i behovet for denne fagkompetansen, både nasjonalt og internasjonalt, og flesteparten av dem som er uteksaminert er i relevante jobber i bransjen, sier Banoun.

Lyskulturs medlemmer spenner fra lysdesignere og rådgivende ingeniører til produsenter, importører og salgsledd innenfor belysning. Arbeidsgruppen har første møte på fredag.

- Da vil vi redegjøre for bransjens behov for lysdesignkompetanse og nytten av å videreføre et slikt studium. Alt burde ligge til rette for videre utvikling og interesse for studiet, sier Banoun.