Anita Panman f.v.), Cathrine Lie, Gry Bårdsnes og Hedda Kortnes, og en hel bråte andre i drammensregionen, ønsker å dyrke sin egen mat - på en lokal gård. Heldigvis har også flere bønder vist stor interesse for å legge om til andelsbruk, så det er neppe lenge til øko-entusiastene får større områder enn dette å boltre seg på. FOTO: PERNILLE VESTENGEN

Stadig flere vil dyrke maten selv

KORTREIST MAT: For bare en måneds tid siden lanserte fire kvinner ideen om å starte et andelsbruk i drammensområdet. Det har lokket fram en drøss med bønder i byen.

- Det er jo en veldig fin mulighet for alle som drømmer om eget småbruk, men verken har tid, kunnskap nok eller penger til egentlig å realisere drømmen, mener Anita Panman.

Hun er leder for Oikos Økologisk Norge i Sande, og jobber for å fremme økologisk forbruk ved Fylkesmannen i Buskeruds kontor. Panman og de tre andre øko-entusiastene Cathrine Lie, Gry Bårdsnes og Hedda Kortnes møter Dagsavisen Fremtiden i bakhagen til Bragernes menighetshus.

Siden den lille, innelukkede plassen stort sett er belagt med stein, kan det ikke egentlig kalles en hage. Men lærer og naturverner Bårdsnes har fått i gang et samarbeid med kirken om å dyrke mat der likevel. Så her bugner et lite drivhus av tomater og andre nytteplanter, mens maisen står rank og frodig i store trekasser med jord.

 

Deler risikoen

Nå ønsker imidlertid de fire å dyrke mat i noe større skala. I likhet med så mange andre nordmenn. Som Aftenposten beskrev søndag er ventelistene lange for å slippe til som andelshaver ved et av de 16 andelsbrukene som finnes her til lands, mens 1.500 allerede er tilknyttet denne stillferdige protestaksjonen mot plastpakkede grønnsaker, sprøytet frukt og industriell og uverdig kjøttproduksjon.

Andelsbøndene deler både utgiftene, avlingen og risikoen ved et gårdsbruk, mens bonden sikres en inntekt uansett hvor vellykket eller mislykket avlingen måtte bli. Andelshaverne bidrar med et fast antall dugnadstimer i året, men ellers er det opp til hvert bruk hvordan samarbeidet skal legges opp. Og ønsket om kortreist, trygg og ren mat bare øker.

- Responsen har vært helt overveldende. Etter å ha arrangert et åpent infomøte, samt en studietur til to andelsbruk, har allerede over 100 skrevet seg på listen over potensielle andelshavere. Da jeg la ut link til saken fra Aftenposten meldte 40-50 flere interesserte seg i løpet av bare en dag, forteller Hedda Kortnes, som tidligere har vært både bonde og gartner, men nå driver eget yogastudio og holder kurs i bruk av «ugress» som matplanter.

 

Bøndene er med

Det kanskje aller mest imponerende er likevel den store interessen initiativet er blitt møtt med blant distriktets gårdbrukere.

De hadde håpet å knytte til seg et par bønder, som i hvert fall ville vurdere om andelsdrift kunne være noe for dem. Siden det å være bonde i 2014 stort sett er en temmelig ensom jobb, der eneste kollega heter John Deere, kunne det jo tenkes at det fantes noen der ute som ville like at det kom litt folk til gards.

- Vi har allerede kontakt med åtte interesserte bønder, og én bonde trenger ikke mer enn rundt 30 andelsfamilier for å gjøre det helt greit. Dette handler uansett ikke om at man skal bli «rik», men bonden får betalt for jobben og slipper å sitte med hele risikoen alene. Og det er ikke slik at man er nødt til å folk på tunet til alle døgnets tider. Det er helt opp til bonden å bestemme hvor mye, eller hvor lite, assistanse han behøver eller ønsker. Mens noen bruk har mye sosialt fellesskap, middager og sammenkomster, holder andre seg til kun et lite antall dugnadstimer i året. Men det skal nå sies at oppgaver som luking faktisk går veldig mye lettere når det er flere hender til å ta seg av det, påpeker Panman, som vet hva hun snakker om etter årelang erfaring fra utstrakt kjøkkenhagedrift.

 

Smartere forbruk

Sistemann i firkløveret Cathrine Lie skrev masteroppgave om alternative salgskanaler for kortreist, økologisk mat, og kom fram til at det var et klart behov for flere andelsbruk.

- Dermed var veien kort til selv å være med på å få i gang noe sånt i vårt distrikt. Engasjementet handler ikke bare om tilgang på gode, rene råvarer, som frukt og grønt eller kjøtt, egg og melk-og hvis brukene samarbeider seg imellom kan man faktisk også få alt på en gang. I tillegg får man et prosjekt som hele familien kan samarbeide om. Både barn og voksne får en større nærhet til hva slags jobb som ligger bak produksjonen og hva som faktisk ligger på tallerkenen. Dessuten tror jeg nok avfallsmengden vil minke, når man selv har jobbet for å dyrke fram maten. Sist men ikke minst er man del av et fellesskap der man kan lære av hverandre om alt fra mulige bruksområder for sesongens grønnsaker til utveksling av oppskrifter og metoder for konservering. Vi risikerer rett og slett å bli ganske mye smartere etter hvert, reklamerer Lie.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

 

- En virkelig positiv trend

- Jeg må tilstå at jeg er litt overrasket, men bare i positiv forstand, sier Ståle Sørensen i De grønne, når han får høre om den store interessen for andelsbruk i drammensområdet.

Han påpeker viktigheten av at flere sitter med kunnskap om hvordan man dyrker mat, spesielt om man går ut ifra et verdensperspektiv.

- Da jeg var liten fikk vi alltid høre hvordan besteforeldregenerasjonen tok i bruk hver en jordflekk til å dyrke poteter og grønnsaker for matauk under krigen. I dag er dette tankegodset på vei tilbake. Det er blitt trendy, og det er veldig gledelig. Globalt sett er befolkningsveksten nå så stor at vi om få tiår vil ha for lite landbruksjord til å fø alle. Derfor er vi i langt større grad nødt til å tenke globalt og handle lokalt i årene framover. Dette handler både om å bruke ressursene på best mulig vis - og å videreformidle kunnskap. Vi trenger en fornyet nærhet til hvordan maten blir til. Nå, som interessen for dette har vist seg så stor, håper jeg enda flere bønder kjenner sin besøkelsestid, konstaterer drammenspolitikeren.