Navn i nyhetene

Sprer danseglede

Silje Rogne er musikk- og dansepedagog. Rogne Musikk- & Ballettsenter feirer 60 års jubileum.

Av Elisabeth Helgeland Wold

Dere er Drammens eldste ballettskole – hvordan skal jubileet markeres?

– Vi skal feire med en flott teaterforestilling til våren. Vi har hatt forestilling hvert år og fortsetter tradisjonen etter Vera Grimsgaard, som i sin tid startet skolen. Moren vår Berit Rogne tok over i 1980 og nå er det min søster Hilde og jeg som driver. Vårens forestilling blir jo litt mer enn den pleier og hovedtema er dansende juveler. De minste er perlene våre og de eldste er diamantene. Det blir mest dans men også sang og musikk, og alle elevene er med. Vi setter opp i Asker Kulturhus, men skulle jo aller helst vært i Drammens Teater som tidligere. Men det blir for dyrt for oss i teatret, derfor har vi flyttet til Asker. Da kan vi også holde billettprisene nede – alt henger jo sammen.

Er det mange av deres elever som går videre med dansen og musikken?

– Det er jo alltid mange talenter som i løpet av alle disse årene har lyst til å gå videre med dansen eller musikken, men det er ikke en lett yrkesvei å velge. Heldigvis er det litt flere muligheter nå. Å få en dansejobb som er sikker, er fortsatt veldig vanskelig, men vi har flere som har greid det likevel.

Hva er det beste med å drive dette musikk- og dansesentret?

– At jeg aldri har en kjedelig dag på jobb, og at vi holder på med noe vi liker selv, vi er jo vokst opp med dette, først som hobby og siden yrke. Jeg liker å spre danse- og musikkgleden videre. Og så får jeg beveget meg, og det er jo et pluss.

Dere arrangerer medaljeprøver for danserne, med sensor fra England og eksamen, kan du si litt om hvordan det foregår og hvorfor dere gjør det?

– Fordi det er viktig å få en utenforståen de vurdering av elevene for å holde kvaliteten. Det skjer hvert år og elevene jobber frem mot det og synes dette er et fint mål og det fungerer veldig bra. Vi har en engelsk dommer som er veldig barnevennlig og elevene synes det er spennende.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– En bok som gjorde sterkt inntrykk første gang jeg leste var «Åndenes hus» av Isabel Allende.

Hva gjør deg lykkelig?

– Dansingen gjør meg glad og lykkelig, det er noe med endorfinene som jeg får sluppet løs, mitt fag er jo stepping, som er et vanskelig dansefag. Så å lage rytme og danse samtidig, gir veldig glede – når man får det til.

Hvem er din barndomshelt?

– Morten Gunnar Larsen, en flink ragtime pianist. Det henger sammen med steppingen, og jeg likte den type musikk allerede som liten, jeg spilte piano da også. Nå er jeg jo både klaverpedagog og dansepedagog.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Kanskje at vi ikke er så veldig flinke til å markedsføre oss selv. Jeg burde bli litt bedre til selvskryt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg et ekstra glass vin til middagen, det er ikke store utskeielser her i gården.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Jeg er opptatt av at dyr skal ha det godt så det må bli noe med dyrevern.

Er det noe du angrer på?

– Nei, egentlig ikke. Ikke som jeg kommer på nå i alle fall.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– En som har opplevd mye og som så vi fikk tiden til å gå med å snakke sammen. Det kunne vært Ingrid Bjørnov.

Mer fra Dagsavisen