Foto: Privat

Spiller folkesjela

Fiolinist Sander Tingstad kommer til Fjell kirke med konserten «Kunstmusikken & Folkesjela».

Lokale nyheter

Hvem: Sander Tingstad (26)

Hva: Fiolinist.

Hvorfor: Spiller konserten «Kunstmusikken & Folkesjela» i Fjell kirke fredag 16. mars

 

Hva legger du i uttrykket «Kunstmusikken & Folkesjela»?

– Norske verk inspirert av eller basert på den norske folkemusikken tolkes stort sett som annen musikk fra samme periode. Jeg mener norsk musikk har noe helt særegent ved seg, og at det å ta tak i de folkemusikalske elementene åpner opp for nye og spennende muligheter, hvor man kan komme tilbake til noe av det som i utgangspunktet inspirerte komponistene til å skrive musikken, til folkesjela. De gikk i dybden, søkte nærheten, og musikken var enkel men samtidig kraftfull. Grieg, for eksempel, forsøker å opphøye folkemusikken.

Har du spilt i Drammen tidligere?

– Ja, jeg har spilt ved et par anledninger i Bragernes kirke. Én gang i forbindelse med at den estiske komponisten Arvo Pärt fylte 80 år. Han er en av de mest kjente nålevende kirkemusikk-komponister. Har også spilt der sammen med oboist Jan Bertelsen fra Drammen og orkester.

Hva får vi høre i Fjell kirke?

– Vi spiller blant annet musikk av Edvard Grieg, Gustav Sparre Olsen og Lasse Thoresen. Griegs sonte i G-dur for fiolin og klaver er kanskje den sonaten som er mest inspirert av folkemusikken, og vår fremføring er veldig annerledes. «Seks gamle bygdevisur frå Lom» av Sparre Olsen er kjent og kjært repertoar for mange fiolinister, men avstanden mellom hvordan de blir sunget, og hvordan de fleste tolker Sparre Olsen er veldig stor. Så jeg kontaktet en folkesanger som satt ved kjøkkenbordet og sang mens jeg tok opptak med mobiltelefonen. Det er en utrolig rikdom, klang og rytme som ofte blir borte, og da mister jo musikken mye av sitt særpreg. Ingfrid Breie Nyhus på klaver og Mads Erik Odde på trekkspill er også med på konsertene.

Hvorfor er folkemusikken viktig?

– Den er en viktig del av den norske kulturarven, og har inspirert mange komponister og andre kunstnere. Den har noe ekte og ærlig ved seg, noe kraftfullt og rått, noe vart og sårbart, og noe mystisk og mytisk. Og den har en helt annen estetikk enn den klassiske kunstmusikken. Grieg kunne sitte i timevis å lytte til spellemenn, notere ned, og skrive fantastisk musikk inspirert av folkemusikken, og Grieg sa selv: «Folkemusikken må holdes oppe, ren og egte, for den skal danne grunnlaget for all fremtidig tonedikting i Norge».

Kan du fortelle litt om deg selv, din bakgrunn?

– Jeg kommer fra Lillehammer og har spilt fiolin siden jeg var sju år og har spilt en del folkemusikk i oppveksten. Jeg er utdannet klassisk fiolinist ved Norges musikkhøgskole i 2016, og i løpet av min mastergrad bestemte jeg meg for å gå utover de tradisjonelle rammene som klassisk musiker, og å bruke min bakgrunn som folkemusiker til å tolke klassiske verker på en ny måte.

Du har får lovord for dine musikalske prestasjoner fra anerkjente folk i musikk-Norge, hva betyr dette for deg?

– Utrolig mye, det skal jo litt til før man tør å satse og å gå sin egen vei, og da har det mye å si med litt backing. Spesielt Tor Espen Aspaas, pianist og professor ved Norges musikkhøgskole, som skrev en lang uttalelse, gjorde at jeg turte å satse og gå videre med mitt prosjekt. Det er ikke alltid lett å stikke seg fram og være annerledes. Noen har faktisk sagt at de nesten blir provosert av å høre Grieg på den måten vi spiller.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er vanskelig å trekke ut én, forskjellige bøker betyr noe i ulike perioder. For tida leser jeg Sapiens av Yuval Noah Harrari, og får masse ut av det.

Hva gjør deg lykkelig?

– Først og fremst gode venner, og å få gjøre og jobbe med ting jeg brenner for.

Hvem er din barndomshelt?

– Harry Potter.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg liker å reise, så en ferietur med masse god mat er bra. Sist var jeg i Thailand i to uker og reiste rundt og så masse.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er litt distré innimellom, litt frustrerende når jeg for eksempel glemmer igjen ting.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Miljøsaker og generelt for rettferdighet, det kan være mange forskjellige type saker, når det er noe jeg føler ikke er riktig går jeg gjerne i tog.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Akkurat nå må det bli med komponist Lasse Thoresen, jeg prøver å få ham til å skrive et verk til meg men han er så opptatt for tida.