Solbergåsen i Nedre Eiker er et eldorado for paraglidere

Løp!

Vi tar beina fatt ut mot stupet i Solbergåsen. Jeg har fått streng beskjed om å ikke hoppe – bare løpe helt til vi henger i lufta. Det er ikke mange skrittene før vi seiler over kanten. Jeg er med som passasjer på mitt livs første paraglidingtur, med den erfarne paraglideren Espen Åshammer som pilot.

Vinden løfter oss umiddelbart opp idet vi når over kanten på stupet. Solbergåsen er kjent blant paraglidere over hele landet for vindforholdene.

Les også: Paradis for paragliding

Eksepsjonelle vindforhold

På gode dager kommer solgangsbrisen oppover Drammenselva og gjennom dalføret før den treffer Solbergåsen og går rett til værs.

Både Espen Åshammer og Ivar Hølås, som leder Drammen og Omegn Paraglidingklubb (DROP), forteller at nettopp Solbergåsen er deres favorittsted for paragliding.

– Det er veldig fint med tanke på utsikt, og det meteorologiske er veldig bra, sier Hølås til Dagsavisen Fremtiden.

Fra paraglideren er det lett å både se og føle at han har rett. Selv om det er litt disig denne varme tirsdagen, er utsikten upåklagelig: hele Drammen og godt utover i fjorden, store deler av Nedre Eiker, Hokksund, Finnemarka. Og hadde det vært litt klarere kunne man sett inn til Oslo og flere av de store fjellkjedene i Sør-Norge.

Tolv paraglidere er i svevet fra Solbergåsen denne dagen, og både vi i tandemet og flere av de andre paragliderne kommer høyere og høyere mens vi sirkler rundt over Knabben. I det vi kommer ut til kanten av Knabben snur vi og tar en ny runde. Akkurat som ørnen, kan paraglideren bruke vinden og luftstrømmene til å komme seg høyere.

Les også: Nordmenn har urealistiske forventninger til hjelp og service når de havner i trøbbel i utlandet

Over 100 kilometer

Vi i tandemet kommer mer enn 200 meter høyere enn startpunktet vårt. Et par av paragliderne forsvinner enda høyere opp. De har for alvor spesialisert seg i å bruke luftstrømmene til å komme seg så langt av gårde som mulig.

– Den lengste flyturen som er gjort herfra var på 180 kilometer. Han havnet i Espedalen i Vinstra, forteller pilot Åshammer.

Denne dagen klarer en av pilotene å sveve hele veien opp til Nesbyen.

Les også: Ghunchachah solgte datteren sin for 0,13 norske øre (+)

– Utrolig bortskjemt

Åshammer, som holder til i Hokksund, forteller at han har flydd 1.700 turer med paraglider så langt. Han startet i 2005 etter et tilfeldig møte med en paraglider i Kongsberg, og har siden ikke sett seg tilbake. Han er nå kurset og sertifisert på høyeste nivå, og har hatt med seg mange på tandemturer.

Paragliderkollega Ivar Hølås, som bor på Sølfastøya, har rundt 700 turer bak seg og har holdt på siden 2013.

– Man er utrolig bortskjemt når man bor i Drammen. Bor du i Oslo må du stå og stampe for å komme deg til de gode stedene, mens med maks 45 minutters kjøring fra Drammen, kan du fly i alle himmelretninger på vinden, sier han.

Både Åshammer og Hølås forteller at de benytter stort sett alle anledninger som dukker opp til å komme seg i lufta, og de understreker samtidig at paragliding er en tidkrevende aktivitet hvor men bør sette av minst en halv dag, og gjerne en hel til når man skal ut og sveve.

Les også: Gymmen som overlevde

Sugd opp i tordensky

Runde etter runde svever vi over Solbergåsen. Jeg får til og med prøve meg på å styre paraglideren selv. Det går ganske greit – i alle fall så lenge piloten passer på. Utgangspunktet bak styringen er ganske enkelt: trekker du i styrelinen til venstre, svinger du mot venstre, trekker du i den til høyre svinger du mot høyre. Du kan også bruke linene til å bremse eller øke farten.

Når det er sagt, er det mange andre faktorer som kan gjøre en paraglidertur alt annet en enkel, og de viktigste stikkordene i så måte er vær- og vindforhold. Som paraglider bør du ha satt deg betraktelig bedre inn i meteorologi enn hvermannsen, og du bør ha god kunnskap om de lokale vær- og vindforholdene på stedet hvor du paraglider.

En av tingene man i alle tilfeller må holde seg langt unna som paraglider, er regn, ettersom en våt skjerm fort betyr livsfare.

Men selv om regn er skummelt, er det ikke voldsomt høy risiko knyttet til paragliding.

– Den statistiske risikoen ved å drive med paragliding er omtrent på nivå med å kjøre motorsykkel, sier Åshammer.

– Det er faktisk litt mindre risiko enn med motorsykkel, legger Hølås til.

Han understreker at risikoen ved paragliding i stor grad er preget av hvor stor risiko piloten selv velger å ta, men de kjenner begge til piloter som har hatt opplevelser de gjerne skulle vært foruten.

En kar de kjenner, som er medlem i DROP, har blant annet havnet i en tordensky, ikke bare én, men to ganger. Han ble sugd opp gjennom skyen i et vanvittig tempo, før han ble spyttet ut på toppen, forteller de.

I slike situasjoner kan flaks være vel så viktig som dyktighet for om det går bra eller ei, understreker de. Men det har i alle fall gått bra for vedkommende, som fortetter å paraglide.

Les også: Var hjernen bak brexit-seier - nå skal han fullføre jobben som Boris Johnsons høyre hånd (+)

Holder kurs i paragliding

Drammen og Omegn Paraglidingklubb (DROP) har 168 medlemmer. Det er flest menn som driver med sporten, men også en del kvinner, og aldersspriket er ganske stort.

– Da jeg startet var yngstemann 15 og eldstemann 78, forteller Åshammer.

For øyeblikket er aldersspriket i klubben litt mindre, men fremdeles ganske stort.

I fjor ble det foretatt 374 paraglidingturer fra Solbergåsen, og så langt i år har det blitt godt over 100 turer.

Et enda mer populært sted er Sundvollen, både fordi det er enklere å fly der og på grunn av nærheten til Oslo.

– Sundvollen har nesten ti ganger så mye aktivitet som Solbergåsen, forteller Åshammer.

Nytt utstyr for en paraglider kommer på rundt 25.000 kroner, opplyser Hølås. I tillegg kommer kursutgifter på rundt 9.000 kroner, men da har man alt man trenger for å kunne fly i flere år.

Bruktmarkedet er imidlertid stort, så du kan fint slippe unna med 25.000 for både utstyr og kursing.

Både Åshammer og Hølås understreker at paragliding er noe nærmest hvem som helst kan drive med.

– Du trenger to fungerende bein, sier Åshammer.

– Det holder å ha helt normal helse. Du trenger ikke ha spesielt sterk fysikk, men du må gå på kurs for å kunne paraglide i Norge, sier Hølås.

DROP arrangerer nybegynnerkurs til høsten, og kurset starter første helg i september. Hvor lang tid kurset tar, er væravhengig.

Inn for landing

Etter godt over en time i lufta bestemmer vi oss for at det er på tide å lande. Det er ikke så fristende å prøve og slå rekorden fra Solbergåsen som er et svev på rundt ni timer. Jeg begynner å bli litt dehydrert. Hadde jeg vært mer rutinert, hadde jeg tatt med meg mer vann, og jeg hadde lagt vannet lett tilgjengelig i sekken.

Åshammer seiler elegant ned over Solbergåsen en siste gang før vi havner over bebyggelsen på Stenseth i Nedre Eiker. Jeg har fått beskjed om at jeg må være skjerpet under landingen ettersom det er jeg som treffer bakken først. Åshammer bremser godt opp like før vi treffer bakken – og lander med våre fire bein i god behold.

Les osgå: Verdens beste reisemål