«Snart dages det, brødre»

Verken revolusjon, satire eller erotikk var fremmed for den drammensfødte poet Thorleif Auerdahl, i kameratkretsen kjent som«den røde Wildenvey».

Mange av Dagsavisen Fremtidens leser vil nikke gjenkjennende til ordene over. De er hentet fra den danske «Socialisternes March». Denne kampsangen ble skrevet av den danske forfatteren Ulrich Peter Overby ved nyttår 1871. Musikken ble skrevet av nok en danske, organisten Christian Joseph Rasmussen.

Vi kunne ikke finne noen bedre egnede ord som innledning til en omtale om Thorleif Auerdahl, en av norsk arbeiderbevegelses unge døde. «Snart dages det, brødre, det lysner i øst, til arbeidet fremad i kor! Man håner den fattiges eneste trøst: Vår rett til å leve på vår jord!»

Ordene må ha gått rett til Thorleif Auerdahls hjerte, han må mang en gang ha sunget med i denne kampsangen.

Født i Drammen i 1895 (–1918), faren var fabrikkarbeider og døde da sønnen var fire år gammel. Familien flyttet etter farens død til Oslo, der moren slet seg helseløs med portnerarbeid om dagen og håndsøm om nettene. Per Otto Borgen skriver dette i sitt drammens-leksikon. Alt fra han var liten gutt tok han strøjobber, for å støtte opp om familiens vaklende økonomi. 14 år gammel var han visergutt, deretter jobbet han på en stokkefabrikk, der han ble sparket da han forsøkte å organisere arbeiderne. Han ble avisbud, deretter arbeidet han på et fargeri og garveri. Usunne arbeidsplasser, uten snev av helsemessig arbeidervern den gang. Særlig var fargeriet usunt. Det rå og fuktige arbeid førte til at han fikk giktfeber og senere lungebetennelse, som gikk over til tuberkulose. Han kom på Glitre sanatorium og hadde en tid håp om å bli frisk. I diktet «Solhverv» skriver han:

«Jeg følte Dødens ånde nyss

og frøs i kulden av hans kyss,

men kysset drepte ei.

Snart vokste hjertets veke slag

i styrke ved hvert åndedrag – og nu – nu våkner jeg»

Som mange andre unge skrivende tok han tidlig pennen fatt, og skrev selvsagt om urettferdigheten arbeiderklassen ble utsatt for i et kapitalistisk samfunn. Han og andre ungdommer hilste bolsjevikrevolusjonen november 1917 med håp og begeistring. Russerne hadde vist veien arbeiderklassen måtte gå for å nå fram til det klasseløse, sosialistiske samfunn. Thorleif Auerdahl ble en kampens herold i en stormfull tid.

Poetisk proletar – proletarisk poet ble han kalt. Disse betegnelsene bar Auerdahl med stolthet. Han var en aktiv kjemper i arbeiderklassens internasjonale armé. Han var ikke alene i kampen: Arne Paasche Aasen, Rudolf Nilsen, Johan Falkberget, Gunnar Heiberg, Kyrre Grepp, Elling Solheim, Marius Braat, Julius Østbye og enda mange flere.

Se mot øst, hvad skues der.

Dagens bleke demring vider

over jord et farveskjær

som skal varsle nye tider . . . .

Ennu ingen trolde tåler

streif av frihetssolens stråler!

Og nytt håp ble tent da det utover i 1918 ble dannet arbeider- og soldatråd rundt om i landet. Også her i drammensdistriktet skjedde det i stor utstrekning. Her i byen valgtes en kvinne, Alma Kjeldseth, til formann i Arbeiderrådet. Den store agitatoren og grunnleggeren av distriktets mange arbeiderråd, Eugene Olaussen fra Hokksund, hadde under krigen i 1916 hatt besøk hjemme av Bucharin og Pjatakov. Disse to politiske flyktningene ble etter revolusjonen med i toppsjiktet blant bolsjevikene, men endte sine liv under Moskvaprosessene som begynte i 1936.

Thorleif Auerdahl døde 23 år gammel av tuberkulose. Han nådde bare å få skrevet en eneste diktsamling, med den stolte tittel «Ørneland». Samlingen rommer strålende dikt som hadde tålt å bli lest på ny. En del av de beste dikt er gjengitt i et lite skrift av Rolf H. Kristensen, «En kveld med Thorleif Auerdahl» utgitt i 1952 av AOFs teateravdeling. De fleste av diktene ble skrevet under første verdenskrigs dramatiske år. De var med å inspirere Nordahl Grieg til hans beste skuespill «Vår ære og vå makt».

Det var smellende rytmer i Auerdahls kampdikt, og det var en både frisk og feiende tone i hans erotiske dikt som for eksempel «Elselill» og «Skyttergravsflirt». Med de diktene ble han i kameratkretsen benevnt med hedersnavnet «den røde Wildenvey». Det preg av festlig fyrverkeri som er over så mye av Auerdahls diktning kommer også i høy grad til sin rett i visene i «Politisk karikaturalbum» som han skrev i 1915 og som kom ut med tegninger av Endre Vik i valgkampen den høsten. Her rammer han med satirens kårdestøt menn som Gunnar Knudsen, Hambro og mange andre størrelser i datidens politiske liv. Heller ikke Christian Holtermann Knudsen, grunnleggeren av vår bevegelse og tre ganger partiformann, slapp unna Auerdahls karakteristikk: han kalte Holtermann Knudsen for «partiets mester grå».

Det er enhver sosialdemokrats plikt å kjenne sin bevegelses historie. Om ikke for noe annet, så for å lære av de feil som er begått i fortiden. Men også for å kjenne våre skrivende kameraters arbeider. Elling Solheim var en nærboende dikter jeg følte meg ett med; han var rotekte norsk og klar i sine formuleringer.

 

Hvem kan vi si det om i vår tid?