Snakker om penisfasonger og seksuelle fantasier – men liker det ikke

Vidar Magnussen (40), kanskje mest kjent som Jonas Kvåle i NRK-suksessen «Side om side», framfører en tekst han aldri har lest før i forestillingen «Manwatching» på Brageteatret. Fredag 7. september gjorde Tore Sagen det samme.

Jeg har sett forestillingen med Tore – og må bare spørre: Hvorfor i all verden sa du ja til dette?

– Jeg sa bare ja fordi jeg hørte at Tore hadde sagt ja. Da kunne liksom ikke jeg si nei.

Har du snakket med Tore siden han gjorde «Manwatching» her i Drammen?

– Nei, jeg har konsekvent ikke snakket med ham, og vil vite minst mulig. Jeg bekymrer meg ganske lett for ting, men så lenge jeg faktisk ikke vet hva jeg går til har jeg heller ikke så mye å bekymre meg for.

Så hvor mye har du fått vite da – fra arrangørens side altså?

– Jeg har lest det som står i innsalget og vet vel egentlig ikke mer enn publikum. Nils Petter (teatersjef for Brageteatret Nils Petter Mørland red.anm.) har fortalt meg litt om det fenomenet denne forestillingen er – og jeg vet litt om hva slags temaer det dreier seg om, men heller ikke mer.

Brageteatret omtaler forestillingen slik: «En monolog skrevet av en ukjent kvinne, fremført av en uforberedt mann, om heterofile kvinners syn på menn, seksuelle fantasier og penisfasonger». Frykter du dette kan bli kleint?

– Ja. Sånt liker jeg ikke å prate om. Så – dette skal nok bli gøy ….

Er du den typen, som sier ja til mye rare og sære greier?

– Nja, dette er nok noe av det rareste. Det er jo egentlig enhver skuespillers mareritt – å komme helt uforberedt inn på scenen. Samtidig er det slik at her er det akkurat det som forventes av deg. Dermed blir det ikke fullt så bekymringsfullt likevel. Men ja, rart er det.

Har du stått på en scene i Drammen før?

– Jeg hadde faktisk min teaterdebut i Drammens Teater, da jeg måtte hoppe inn for en skuespiller i Riksteaterets Hedda Gabler … Det var stort.

Hvordan føles det å ha blitt et fast innslag av den jevne nordmanns lørdagskveld?

– I år kjenner jeg på det å være en del av denne helgeporteføljen. At man blir en vane for folk. Det er spesielt – og gøy at manusforfatterne klarer å holde det interessant.

Ser du for deg at «Side om Side» vil få mange sesonger til?

– Vi må jo satse på at det får like mange sesonger som Nytt på nytt i hvert fall. De er vel oppe i 19 nå? Så får vi se naboene på Granli når de begynner å komme opp i 60-årene, og fortsatt tusler rundt i dette nabolaget sitt.

Hva ler du selv av?

– Masse forskjellig, men jeg oppsøker ikke aktivt komedie selv. Jeg ler naturligvis av alle på settet til «Side om Side».

Var det dette du så for deg at du skulle bli – det vil si komiker altså?

– Ja, jeg gikk skuespillerveien rundt det, men ambisjonen var alltid der. Jeg ble dratt mot komikk og stand up. Men jeg har ikke gjort sistnevnte mer enn noen få ganger, det er veldig skummelt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Murakamis «What I Talk About When I Talk About Running».

Hva gjør deg lykkelig?

– Ryddet kalender. Det er veldig gøy.

Hvem var din barndomshelt?

– Jim Carrey. Jeg ble bergtatt av den fysiske humoren. Filmene hans var perfekt timet for min barndom.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker en god flaske rødvin.

Er du en vinkjenner, kanskje?

– Har kanskje 10 prosent av Tore Sagens peiling, så det er ganske bra.

Hva liker du minst ved deg selv?

– At jeg har litt sart og ømfintlig hud. Responderer for eksempel dårlig på tørre forhold.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Aner ikke.

Har du gått i noe da?

– Nei.

Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg skulle løpt litt mer. Jeg skal løpe maraton i morgen (sist lørdag, red. anm.), men har nettopp hatt influensa – og har ikke fått løpt på fem uker. Men jeg stiller likevel, jeg får jo gratis T-skjorte.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Kevin Vågenes. Han er så morsom. Jeg tror jeg hadde ledd mye.