Smørrebrød er mad

Med bakgrunn fra dansk gourmetkjøkken og Bølgen og Moi gjør Emili Montana Kirkegaard comeback på dette restaurantkjøkkenet i helga.

Lørdag 9. februar er det en unik anledning til å oppleve kokk Emili Montana Kirkegaards (45) danske klassikere på Café Picasso, i en spesialevent kalt «Smørrebrødlørdag»

Picasso og danske delikatesser – det høres ut som en perfekt kombo! Fortell hvordan det kom i stand?

– Jeg fikk en forespørsel fra Jan-Ole Veum (deleier i Picasso, Rekord bar, Frukt & Grønt) om det var noe jeg kunne tenke meg å gjøre. Jeg har kjent ham og de andre gjennom flere år og snakker ofte restauarant med dem, det er noe jeg er interessert i. Fra han spurte gikk det raskt, vi satte menyen og så var vi i gang.

Så – hva er på menyen?

– Det blir to sorter sild; en klassisk «sild på dansk» med løkringer, og en veldig god karrisild som jeg lager på majones, kapers, løk og epler. Så er det hjemmelagde frikadeller, favoritten lun leverpostei med bacon og sopp, og stekt rødspettefilet med remulade – hvorfor er ikke rødspette mer utbredt i Norge, ellers? Pariserbøf, som er hakkebøf med pepperrot, løk og kapers og en rå eggeplmme eller et speilegg på toppen, og så er det «luksusplatte» for to – der alle smørbrødene unntatt pariserbøffen er meg. Så er det mulig å få godt øl og snaps til.

Vi har fremdeles noe ledig bordkapasitet, men det begynner å fylle seg opp! Det har vist seg å være populært.

Ja, de siste månedene har du også solgt delikatesser til en drøss av drammensere gjennom Rekoringen – hva er det egentlig?

– «Reko» er en forkortelse for Rettferdig konsum, og kommer egentlig fra Finland. Det handler om å få produkter til kunden uten fordyrende mellomledd, enten man er råvareprodusent eller som meg lager ferdige retter. Jeg lager pålegg,som leverpostei, frikadeller og hakkebøf, og prøver å bruke mest mulig økologiske råvarer.

For du er selv kokk?

– Jeg er utdannet kokk og har har jobbet for Søren Gericke på en dansk gourmetrestaurant, han var en av dem som tok det franske kjøkken til Danmark på 70-tallet. Så kom jeg til Norge og jobbet på Bølgen og Moi på Høvikodden til jeg fikk barn, da det ikke lenger var så lett å kokkelivet til å gå opp. Så utdannet jeg meg til homeopat og driver med naturmedisin, økologisk mat og hudpleie.

De siste årene har et stadig mer glutenfritt, lavkarbo og vegetarisk matregime fått fotfeste i Norge. Hvordan har alle de strenge kostholdstrendene slått an i rause og livsnyterske Danmark?

– For meg ser det ut som om det samme skjer der, man var tidlig ute med glutenfri og melkefri alternativer. Jeg tenker det må være en balanse mellom å finne ut hva din kropp tåler – selv om legen din sier at du ikke har cøliaki, kan det fremdeles hende du ikke skal spise brød –, og det å la kostholdet bli nærmest en religion. Jeg ser stadig flere unge jenter som ser dette som nok et område å prestere på – det er ikke bra. Varsellampene bør blinke når så mange vil bli veganer – da har man glemt seg selv og kroppen. Men området er enormt spennende, noen sliter og trenger å velge bort bestemte stoffer, andre igjen følger mest en mote – hadde det ikke vært det ene de reagerte på, ville det vært noe annet. Kanskje lever vi litt for meningsløse liv og gjør oss interessante på denne måten?

Hva savner du som danskfødt mest i Drammen?

– Jeg har bodd her i 27 år, og Drammen har kommet seg veldig matmessig, noe steder som Frukt og Grønt, Ask og Loke og også Capadocia har bidratt til. Men jeg kan ta meg i å savne et godt sted for brunsj.

Eierne av Picasso og Frukt & Grønt er nominert til den nye Byliv-prisen, og med dette bidrar jo også du til opplevelser i «bylivet». Hva tenker du er viktig for å trekke folk og opprettholde et attraktivt bysentrum?

– Folks handlevaner har endret seg, og det må man akseptere – det er ikke kommunens skyld eller de som brøyter, eller ikke brøyter, sin skyld. Når folk endrer vaner og handler mer på nett, må vi heller tenke på hva vi kan gjøre med det, og at det faktisk kan være spennende for butikker og restauranter. Jeg tror på flere og mer sporadiske happenings – Drammen er en stor nok by til at det må være mulig.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Tja, betydd mest... akkurat nå gleder jeg meg til å sette i gang med «Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk» av Helene Uri.

Hva gjør deg lykkelig?

– Heldigvis mye! Å ligge på senga og se Netflix omgitt av barn og hunder.

Hva gjør du når du skeier ut?

–Jeg skeier altfor mye ut! Jeg er veldig glad i å gå og spise på dyre steder – eller, ikke dyre, men gode... jo, dyre. Jeg er en som kan reise til et sted kun med den hensikt å spise godt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg har stått i heisen med Magne Furuholmen en gang, mens jeg jobbet på Bølgen og Moi. Men vi sto ikke fast. Jo, nå vet jeg: Else Kåss Furuseth – hun er min favoritt for tiden.