Drammen

Sliter med vonde minner

DRAMMEN: Jenter er mer utsatt for PTSD-symptomer etter mobbing enn gutter. Christine og Charlotte Isachsen (23) er blant dem som sliter etter år med mobbing.

Det er atferdsforskerne Thormod Idsøe, Atle Dyregrov og Ella Cosmovici Idsøe som har publisert en artikkel i tidsskriftet «Journal of Abnormal Children Psychology», hvor de viser at barn som blir utsatt for mobbing har en forhøyet risiko for å rapportere PTSD-symptomer.

Jenter mest utsatt

Forskningen fra Stavanger viser at jenter er mer utsatt for PTSD-symptomer etter mobbing enn gutter. Jenter som ble mobbet, rapporterte noe høyere forekomst av symptomer enn gutter som ble mobbet. Det samsvarer med studier av andre typer belastninger enn mobbing, ifølge artikkelen på forskning.no.

Internasjonalt er det få studier som har sett på om barn som blir utsatt for mobbing også har en forhøyet risiko for å utvikle posttraumatiske stressymptomer, ifølge forskning.no, som omtaler studien til de tre forskerne ved Universitetet i Stavanger.

Les også: Får ikke hjelp fra skolen

- Alle visste det

Charlotte Isachsen (23) har selv opplevd senvirkninger etter mobbing, noe hun også har skrevet om på bloggen sin. Sammen med tvillingsøsteren Christine (23) forteller hun Dagsavisen Fremtiden om mobbingen de opplevde gjennom ni år i sin oppvekst i Hokksund. De forteller om en hverdag der de fra barneskoleårene ble frosset ut, slått, truet, terrorisert eller ropt skjellsord etter.

- Vi var mobbeofrene på skolen, og alle visste det. Vi måtte gå ti minutter før, og komme ti minutter for sent, for å slippe mobbingen, forteller søstrene.

Aldri trygg

På et tidspunkt var mobbingen blitt så ille at de ikke lenger kunne gå ut i friminuttet, i redsel for hva som skulle møte dem utenfor barneskolens vegger. Etter hvert ble de låst inne i klasserommet av lærere daglig, for å slippe unna mobberne. Selv ikke dette var trygt.

- En gang ble ikke døren låst, og noen av dem som mobbet oss kom inn. Da ble vi slått og sparket mens vi lå nede. Det kom en lærer og grep inn, men mobbingen tok ikke slutt, forteller de.

De ble kjørt av mormoren i over ett år, og måtte bruke lærerinngangen. På denne tida var de mye hjemme. Men også utenfor skolen ble de terrorisert, på MSN eller telefon.

Fratatt ungdomstida

På barneskolen kunne Christine og Charlotte bli syke hjemme i ukevis, fordi mobbingen gikk hardt inn på dem.

- Jeg tør fremdeles ikke å gå alene i Hokksund. I fjor så jeg noen av dem som mobbet meg, og jeg måtte gjemme meg bak Kiwi, fordi jeg ble så redd, forteller Christine.

Søsteren Charlotte blir fremdeles påvirket av opplevelsene fra barndommen. Minnene er noe hun prøver å tenke minst mulig på. Det gjør rett og slett for vondt å tenke på opplevelsene, og ungdomstida hun aldri fikk ta del i. Christine nikker enig, og legger til:

- Det er ikke så mye jeg husker, men jeg har prøvd å gå videre.

Selvmordstanker

Søstrene har slitt mye etter at skolegangen ble avsluttet. Charlotte bestemte seg for å gå til psykolog da hun var 18 år, fordi hun ikke klarte å legge minnene fra seg. Etter mobbingen har begge to slitt med angst, depresjon og hukommelsestap for store deler av hendelsene. Psykologen ga Charlotte diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD), på grunn av de traumatiske opplevelsene hun hadde i oppveksten.

- Det er nok aldri noe som kommer til å forsvinne, men jeg prøver å leve med det, sier Charlotte Isachsen.
For Christines del var skoledagene så vanskelige at hun utviklet selvmordstanker.

- Jeg spurte mormor om å kjøre meg ned til elva, fordi jeg ikke ville leve mer.

Alder kan forverre

- En rekke studier har vist at det å bli utsatt for mobbing er knyttet til depressive følelser, lav selvtillit, høy grad av angst, psykosomatiske helseproblemer, psykotiske symptomer og selvmordstanker, sier Kyrre Breivik ved Uni Research Helse.

Også Therese Brask-Rustad ved Drammen Distriktspsykiatriske Senter (DPS) har sett mobbing føre til angst, depresjon og posttraumatiske symptomer.

- Dette kommer selvfølgelig an på hvor alvorlige hendelsene er, og hvor traumatisk denne hendelsen har vært for offeret, med tanke på opplevd fare for sitt eget liv og hvor stor redsel personen følte. Reaksjoner kan også være avhengig av alder, og hvor krenkende hendelsen er blitt opplevd, sier hun.

Ble ikke tatt tak i

Jentene opplevde at det ikke ble tatt tak i mobbingen. For dem er dette det viktigste å formidle til andre:

Lærerne skal ta i ett tak hvis de ser noen som blir mobbet.

- Det å bry seg er kanskje noe av det viktigste i forebyggingen av mobbing. Det å være medmenneske.

liv-christine.hoem@dagsavisen.no

– Hadde flere mobbesaker

Daværende rektor tok tak i flere mobbesaker på skolen i perioden jentene gikk der, men husker ikke søstrenes historie.

Liv-Christine Hoem

Tidligere rektor ved Hokksund barneskole Lars K. Groven husker at det var flere mobbesaker på skolen han tok tak i som rektor i perioden 2000 til 2010. Men Groven sier han ikke kan erindre noe om at de to søstrene skal ha opplevd å bli slått, sparket og mobbet over nettet. Det er også ukjent for ham at de i lange perioder var syke, slet med depresjoner og gruet seg til å gå på skolen.

– Husker ikke

– Jeg kan ikke huske å ha hørt noe om dette, men husker at det var andre mobbesaker jeg tok tak i. Det var blant annet to klasser som ble splittet på grunn av mobbing.

Når Dagsavisen Fremtiden forteller at jentene i ettertid har slitt med depresjoner, traumer og angst, sier rektoren:
– Det er helt ille det de forteller, men jeg kan ikke erindre noe rundt denne saken.

Viser til mobbeprogram

Unni Fossum Eriksen var klasseforstander for jentene på Hokksund barneskole og er nå avdelingsleder samme sted. Hun ønsker ikke å kommentere saken og viser til taushetsplikt.

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men henviser til skolens mobbeprogram og dagens rutiner for forebygging av mobbing.

– Opplevde dere mye mobbing i den perioden jentene var elever ved skolen?

– Det vil alltid forekomme at elever føler seg mobbet.

liv-christine.hoem@dagsavisen.no

Slik jobber de mot mobbing

Dette er Hokksund barneskoles handlingsplan mot mobbing:

Mål - en god skoletid for alle elever ved skolen: Alle skal ha rett til å føle seg trygge i klasserommet, ute i friminuttet og på skoleveien.

Vi vil vise og sikre at: Vi går aktivt inn for å bekjempe mobbing. Vi har en felles reaksjon. Vi har rutiner for å avdekke
mobbing. Saker blir fulgt opp.

Mer fra Dagsavisen