Først ut: Drammen var først med å stille krav om én times fysisk aktivitet hver skoledag, noe Jan Aage Fjørtoft (t.h.) har brukt aktivt i sin kampanje for en nasjonal ordning. I 2015 besøkte han Danvik skole og fikk selv prøve en «ordstafett». Ordfører Tore O. Hansen (H). Arkivfoto: SILJE SKIPHAMN

Slett ikke lett

Stor interesse for å hvordan Drammen klarte å innføre én times fysisk aktivitet hver skoledag for alle til tross: Utdanningsforbundet vil skrote hele vedtaket.

Lokale nyheter

Etter at Stortinget fulgte Drammen bystyres eksempel og vedtok innføring av 60 minutters daglig fysisk aktivitet i skolen, har lærere ringt i hopetall for å høre om det virkelig er mulig å få i både pose og sekk: Mer aktivitet, uten mindre læring, med de samme ressursene.

– Utdanningsforbundet har hele veien vært motstander av et vedtak som vi fikk i Stortinget. Jeg har behov for også å markere at vi er uenig i hvordan kommunen ved utviklingsleder Hilde Schjerven legger fram at vi har lyktes med «drammensmodellen», sier leder Christian Evenshaug i Utdanningsforbundet – som får telefonene.

– Gale premisser

Evenshaug har siden 2015 jevnlig gitt uttrykk for lærernes motvilje, og betraktet saken i stor grad som avsluttet – til han leste Schjervens innlegg (se undersak).

– Når hun skriver at hun har jobbet intenst med å få til dette stortingsvedtaket, lurer jeg på hvem hun uttaler seg på vegne av. Det har jeg ikke fått svar på, sier Evenshaug.

Han tror skrytet fra og om Drammen, blant annet formidlet gjennom Jan Åge Fjørtofts kampanje, har banet veien for det nasjonale pålegget.

– Men det er gale premisser. Virkeligheten er at lærere nesten ikke har vært med i prosessen som lå til grunn for planen, og gjennomføringen er annerledes enn det Schjerven beskriver, sier han.

– Nærmest umulig

«Drammensmodellen» fordeler de fem ukentlige klokketimene på 2 timer kroppsøving per uke, 1 time for mellomtrinnet kalt «fysak» innført i 2009, og 2–3 timer fysisk aktivitet «som metode for læring i andre fag».

I en kronikk i DT fredag skriver Evenshaug at mange tillitsvalgte er klare på at deres skoler ikke klarer målene.

– Spesielt på ungdomsskolene. Det som går igjen, er at det byr på for mange organisatoriske problemer, utdyper han.

At politikere legger så detaljerte føringer for pedagogiske verktøy, er grunnen til at Utdanningsforbundet prinsipielt helst ser hele vedtaket omgjort.

– På sikt vil vi det. Vi mener det er et unødvendig og vanskelig vedtak, sier Evenshaug. Likevel understreker han at lærerne ikke er ensidig negative. Om målet virkelig var å sikre alle elever en time fysisk aktivitet hver dag, kunne man organisert det enten ved å gi alle elevene en time gym hver dag og kutte ned på kompetansemålene til de andre fagene, eller ved å utvide timetallet så alle fikk en daglig økt, der den fysiske aktiviteten var poenget i seg selv.

– Men dessverre; den viljen var ikke til stede. Den økonomiske kostnaden ville ingen ta, sier Evenshaug.

katrine.strom@dagsavisen.no