Skrøt av Drammens bibliotek

Drammens bibliotek ble spesielt trukket fram da kulturminister Thorhild Widvey (H) onsdag la fram sitt kulturbudsjett. Med 20 millioner ekstra til utviklingsprosjekter, finansiert av overskudd fra Norsk Tipping, satser regjeringen på folkebibliotekene, Norges litteraturhus, som Widvey kalte dem.

Men det hjelper lite når de fortsetter å svekke innkjøpsordningen, mener Norsk forfatterforenings leder Sigmund Løvåsen.

- Det ser ut til at de viderefører kuttet fra i fjor, slik at innkjøpsordningen vil fortsette å være underfinansiert, sier han.

- Selv om det ser ut som en voldsom økning til Norsk kulturfond, der innkjøpsordningene finansieres fra, kommer denne økningen av at det er 71 tiltak som overføres til fondet, fra det som hittil har vært Post 74 på statsbudsjettet. Denne posten har bestått av tilskuddsmottakere som regjeringen eller Stortinget har plassert der.

Kuttet i fjor

Ifølge Kulturrådet øker potten til litteratur i Kulturfondet fra 154 millioner til 172 millioner kroner. Men 12,7 av disse millionene har tidligere gått til tiltak innen Post 74. Innen litteraturfeltet er dette tilskuddsmottakere som Bjørnsonfestivalen og Foreningen Les. Dette er altså ikke friske midler, men midler disse mottakerne trolig vil søke om neste år.

Dermed har ikke Kulturrådet stort mer enn i fjor når de skal prioritere midler til blant annet innkjøpsordningen, som sikrer at et visst utvalg av bøker er tilgjengelig ved alle landets bibliotekfilialer.

I fjor så Kulturrådet seg nødt til å kutte i ordningen etter at regjeringen kuttet litteraturpotten med 10 millioner kroner. Da ble det kuttet i innkjøpsordningene, samt i andre litteraturtiltak, som støtte til nynorsk litteratur.

Rammer utvalget

Kulturrådet vurderer nå hvordan de skal utvikle ordningen videre. Et fagutvalg har allerede kommet med forslag til hvordan ordningen skal endres, og ett av forslagene er å redusere antall eksemplarer av skjønnlitterære bøker.

- Det var dramatisk i fjor, og det er dramatisk nå, sier Sigmund Løvåsen. Han håper imidlertid at samarbeidspartiene Venstre og KrF kan komme til unnsetning.

- Det er mye som kan forbedres med innkjøpsordningene, men at de viderefører kuttet hindrer at ordningene får utviklet seg på en framtidsrettet måte, sier han.

På sikt vil disse kuttene ramme utvalget av bøker, mener Løvåsen.

- Hvis ordningene blir svekket i flere år framover, vil det ha noe å si for hva forlagene tar sjansen på å gi ut og forfatternes økonomi. Dermed kan vi få færre forfatterskap som får bygd seg opp over tid og mindre utvalg til leserne i biblioteket. Jeg frykter at vi etter hvert ser en dreining mot at forlagene i større grad enn i dag prioriterer det de vet de kan selge. Da vil viktige deler av norsk litteratur ikke bli gitt ut, sier han.

Sikrer spredning

Innkjøpsordningen sikrer også at ny litteratur blir spredt til biblioteker i hele landet.

- Det er trist å se at regjeringen ikke prioriterer dette. I Sundvollen-erklæringen sier de at de skal få fram nye forfatterstemmer og tilgjengeliggjøre litteratur for alle. Ved å videreføre kuttet, gjør de det motsatte. Innkjøpsordningen er den store grunnpilaren i litteraturpolitikken, sier Løvåsen.

Kulturminister Thorhild Widvey sier dette i en SMS til Dagsavisen:

- Kulturrådet bestemmer selv hvordan de bruker pengene. Nå ligger budsjettet i Stortinget og vi avventer videre behandling.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no