Skolesjefen mener tallfesting må til

- Nei, vi skal ikke kvantifisere barn, men kan likevel ikke unnlate å bry oss om tallenes tale. Testresultatene er nyttige når de brukes klokt, mener Drammens nytilsatte utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal.

De kan blant annet vise oss om drammensskolene ligger på omtrent samme nivå, og gjør de ikke det, kan vi sette inn tiltak der det er nødvendig, påpeker han.

- For det er så viktig at vi lykkes med å skape en god grunnskole - for alle barn. Kan vi få opp antallet som fullfører videregående skole, bare fra 70 til 80 prosent, sparer vi omkring fem milliarder kroner. Det er god samfunnsøkonomi, mener Jøsendal, som har overtatt stafettpinnen fra Tore Isaksen.

Han uttrykker stor respekt for sin markante forgjenger og et samlet bystyre, som stilte seg bak planen for «Norges beste skole».

- Jeg er ydmyk overfor det bestående, men ønsker selvfølgelig å løfte drammensskolen videre, sier Jøsendal.

Les også: Her starter resultatjaget

Viser så lite

I en serie artikler har Dagsavisen Fremtiden satt søkelyset på testregimet og prestasjonsfokuset i dagens norske skole - og framveksten av tilbud om privat undervisning. Flere mener det her er snakk om årsak og konsekvens. At markedet for salg av private undervisningsløsninger blomstrer er det i hvert fall ingen tvil om.

- Testregimet har skapt et kunstig behov for å score stadig bedre, og det er klart mange foreldre i en slik situasjon kan føle at eneste løsning er å kjøpe privat hjelp. Men Jøsendal, og mange med ham, tar feil når de mener testresultatene er et godt mål for hvordan skolen oppfyller sitt oppdrag, mener Tarjei Helland, utflyttet drammenser og høyskolelektor ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

I opplæringsloven defineres skolens oppdrag i en 14 linjer lang paragraf, og elevenes score i forskjellige tester viser bare en bitte liten del av dette, mener Helland. Han mener dagens skole har et alvorlig problem, hvis testresultatene skal tillegges så stor viktighet som de nå får.

Bryter med reglene

- Det forteller både foreldre og barn at det bare er de rent målbare resultatene som teller, og for mange elever kan det innebære regelrette personlige tragedier. Hva skjer med selvtilliten og motivasjonen til et barn som for eksempel har et stort talent for tegning, men som hver uke blir «dunket i hodet» med sine svake prestasjoner i matte? Når testresultatene brukes på denne måten, og serveres foreldrene sammen med oppgitt bekymringsgrense og maksimal score, ligner det så mye på karaktergiving at jeg ser det som brudd på forskriftene om at man ikke skal gi karakterer i barneskolen, sier Helland.

Større åpenhet

Men Jøsendal står fast på at man må gjøre målinger om man vil vite hva som fungerer - og for å kunne tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev.

- Selvfølgelig er det ingen som ønsker at barn skal bli demotiverte og engstelige. Fokuset må være at alle kan forbedre sine resultater hvis de gjør en innsats - ut ifra sine forutsetninger. Når det er sagt, så har skolen alltid hatt systemer for å differensiere prestasjoner, forskjellen er at nå skjer dette i full åpenhet, slik at også foreldrene kan følge opp på hjemmebane. Elevene har hele tida fått karakterer i både ungdomsskolen og i videregående skole, og et visst press må det nok være innen all skolegang. Tross alt blir man alltid rangert - også videre i yrkeslivet.

Stort tilbakesteg

- Jeg synes dette er et alarmerende reduksjonistisk syn på hva skolens oppdrag er. Å tallfeste prestasjonene til barn, helt ned i seksårsalderen, kan i beste fall motivere og oppmuntre de som gjør det veldig bra, mens det motsatte gjelder for alle som ikke gjør det så bra som de hadde ønsket. Hver gang de får sin testscore svart på hvitt, blir følelsen av mislykkethet bare forsterket. I mange tiår har vi jobbet for å skape en norsk skole der trivsel, engasjement og motivasjon har ligget til grunn for læringen. Via alle tester, målinger og vurderinger flyttes skolen nå tilbake til en tid der skolehverdagen var preget av angst, prestasjonskrav og rangering. Det minner mer om det engelske kostskolesystemet, mener høyskolelektor Helland.

pernille.vestengen@dagsavisen.no