Nyheter

Sivle skapte storm

På slutten av 1800-tallet var det mange som hadde mye på hjertet. Da var løsningen å starte sin egen avis.

Bilde 1 av 5

Tekst: Thorbjørn Andersen

En av dem som gjorde det, var en tidligere handelsbetjent og selger av «giktsmørelse», Martin Larsen fra Sandsvær. Han ville satse lokalt, og avisa kom på gata i 1880 som Sandsvær Budstikke. Allerede året etter skiftet avisa navn til Buskeruds Amtstidende, og fra 1882 kom den ut i Drammen.

Det ble ingen avissuksess for Larsen, som trolig gikk tilbake til sin gamle jobb som selger og handelsbetjent. 12. september 1883 ble avisa overtatt av noen lokale venstremenn med politiske ambisjoner.

De plasserte 26 år gamle Per Sivle i redaktørstolen, og dermed sikret avisa seg en varig plass i norsk litteratur- og pressehistorie.

Sivles korte, men stormfulle tid som redaktør i Drammen tente den politiske debatten, som den gang artet seg som en feide mellom det radikale Venstre, som Sivle representerte, og Høyre-pressen.

Uredd tok han opp kampen for partiets merkesaker, og det gikk mange historier i byen om hans hjertelag og sterke sosiale engasjement.

Les også: Drammens Tidende har mistet sju redaktører på fem år

Startet innsamling

En av historiene forteller mye om Sivles glødende engasjement for byens fattige: En dag han kom inn på kontoret, ser han vaskekona sitte gråtende. Hun var i stor pengenød og så ingen vei ut av uføret for seg og barna.

Sivle satte seg straks ned og laget en innsamlingsliste. Så dro han rett ned på Bragernes Torg for å starte lyninnsamlingen. Der treffer han byens politimester og ber ham om fem kroner til vaskekona.

– Men vet de ikke at De må ha politiets tillatelse for å starte slike innsamlinger? Jeg må ilegge Dem en mulkt for dette, sa politimesteren.

– Ja, vel, la meg bare få penger på lista i dag, så skal jeg betalte mulkta i morgen, sa Sivle. Han fikk fem kroner av politimesteren. Vaskekona fikk en lykkelig dag med innsamlede penger i lomma, men mulkta ble aldri innkrevd.

Sivles artikler vakte stor oppmerksomhet, også på riksplanet, og han ble tilbudt stillingen i Venstres hovedorgan Kristianiaposten.

Sivle sa takk for seg som redaktør i Drammen allerede ved utgangen av 1884, og etterlot seg en avis i krise.

Den hanglet videre, men 1. mai 1886 ble den solgt til den da kjente venstremannen, redaktør Kr. August Retvedt. Han startet også Drammen Dagblad som kom ut seks ganger i uka i 1892. Men mens denne avisa bare ett års levetid, vokste Amtstidende og fikk stadig mer poltisk innflytelse.

Les også: «Dette er eders blad»

Venstres storhetstid

1890-tallet var avisas beste år, da Venstre politikk hadde gjennomslagskraft i store grupper av befolkningen. Men konkurransen fra byens konservative aviser, sammen med Venstres tilbakegang ved valgene rundt århundreskiftet, svekket Amtstidende sterkt.

I 1909 solgte Retvedt avisa til Drammens Aktietrykkeri, og noen år senere overtok grosserer Arne Yttrie den. Han proklamerte optimistisk: Kan grosserer Lyche tjene penger på avisdrift, kan også grosserer Yttrie gjøre det!

Men optimismen hadde ingen rot i virkeligheten. Det ble tunge år med stadig tilbakegang, selv om avisa holdt ut helt til 30. juni 1923. Da satt redaktør Ragnvald Øygard i sjefstolen og avsluttet med et kraftig angrep på sine politiske motstandere.

– Vi vil reise ny kapital og komme sterkt tilbake, skrev han. Men Venstres storhetstid var over – og Buskerud Amtstidende kom aldri tilbake.

Les også: En gang var Drammens Blad byens største avis

Mer fra Dagsavisen