Ser opp til foreldrene

Hvordan har det seg at bildene til en 17 år gammel jente fra Gullaug i Lier har fått over 158.000 følgere fra hele verden?

- Jeg tror kanskje jeg kan inspirere andre fotointeresserte ungdommer der ute, siden jeg tar litt annerledes bilder enn de fleste. Jeg legger mye innsats og tanker i motivene.

Når begynte den store fotointeressen?

- Det var nok i 2008 jeg begynte å ta bilder for alvor, men dette med å bruke meg selv i bildene og ta bilder med selvutløser, begynte jeg først med ved starten av fjoråret. For øvrig er jeg stort sett selvlært, noe har jeg plukket opp fra bøker og noe er lært fra venner med samme interesse.

Ønsker du deg kanskje også en karriere som fotograf?

- Ja, aller helst. Jeg vet ikke helt innen hva slags sjanger ennå, men det er helt klart en drøm å kunne jobbe med noe jeg synes er så gøy. Derfor går jeg nå 2. året på linja for medier og kommunikasjon, ved Røyken videregående skole. Bildene mine finnes blant annet på Instagram, Flickr, Facebook og på bloggen min, og noen mindre oppdrag har det allerede ført til. For det meste konfirmasjonsbilder for venner, bilder for andre bloggere, og en jobb for Sony. De ville jeg skulle ta bilder med en av deres nye mobiler, legge de ut på nettet og lage en slags liten «fotoskole» i forhold til bruken av denne kameramobilen. Det var moro.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg leser egentlig ikke så mange bøker, men jeg ser mye film. En film jeg falt veldig for er «Perks of beeing a Wallflower». Den likte jeg så godt at jeg nå leser boka også. Handlingen og karakterene er så bra.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å være sammen med familie og venner, og å ha tid til hobbyene mine som foto, tegning og andre kreative aktiviteter.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg har vel egentlig aldri hatt noen sånne virkelig store idoler, så jeg tror jeg må si foreldrene mine. For de er så hjelpsomme og vil alltid gjøre sitt beste for andre.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg liker ikke helt at jeg er så innmari perfeksjonistisk. I enkelte tilfelle kommer det godt med, men man kan også bli veldig sliten av det.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Tja, det kan tenkes jeg spiser en hel kake alene, brownies for eksempel.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Jeg kunne gjerne demonstrert mot pelsdyrdrift og testing av diverse produkter på dyr.

Er det noe du angrer på?

- Det er det helt sikkert, men det dreier seg nok stort sett om detaljer. Jeg kommer i hvert fall ikke på noen store ting sånn i farten.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Det måtte ha blitt en av bestevenninnene mine, for da hadde jeg ikke behøvd å kjede meg i hvert fall.

pernille.vestengen@dagsavisen.no