Ser alltid etter lyset

Hvordan vil du beskrive bildene dine?

- Det er en blanding av dramatikk, kontraster og myke overganger. Jeg maler fargerikt og abstrakt og jobber aktivt med å fremme lyset i bildene mine. I hverdagen er jeg opptatt av lyset, og sier stadig til barna mine at de må se på lyset. Et grønt blad er ikke bare et grønt blad hvis solen skinner på det, eller hvis det ligger i skyggen. Jeg har kalt utstillingen «Illuminate», og ønsker at folk skal stoppe opp litt og få med seg noe, en fornemmelse.

Har du hatt utstilling i Drammen før?

- Nei, men i Oslo, Kristiansand, Tromsø og i mitt hjemland Australia. Det er ikke så lett å komme inn i de faste galleriene i Oslo. Jeg har et eget mini-galleri og atelier i en historisk bygning, opprinnelig tjenestebolig til Oslos første trehus, hvor folk kan komme i fred og ro å se på kunsten min. Jeg har bygd opp et solid nettverk, både på sosiale medier og gjennom «word of mouth». Jeg har malt siden jeg var 18, men den gangen hadde jeg ingen ambisjoner om å leve av det.

Hvordan havnet du i Norge?

- Det var nok kjærlighet. Men det er mannen min Anders som er grunnen til at har blitt værende. Vi har vært sammen i 17 år.

Hva inspirerer deg?

- Inspirasjonen springer ofte ut fra mitt indre. Og det påvirkes jo av livet og reflekteres i bildene mine, for eksempel så sa en venninne en gang: «Trudy, du maler så mørkt for tida». Og ja, den gangen hadde jeg noen nedturer. Heldigvis har det aldri vært så mørkt at jeg ikke har sett lyset. Og det er jeg takknemlig for.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- «God is not great» av Christopher Hitchens. Den gjorde at jeg gikk fra å være katolikk til agnostiker.

Hva gjør deg lykkelig?

- Når jeg har det godt med familien, når jeg ser at barna mine og mannen min er happy. Frokost med lys på bordet, de små tingene.

Hvem er din barndomshelt?

- Jeg har aldri hatt en plakat med en popstjerne eller filmstjerne, men David Attenborough, inspirerte meg veldig. Kanskje derfor jeg ble vegetarianer da jeg var 15, fordi kjøttproduksjonen er for voldsom og går så hardt utover dyrevelferden.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg kan være litt utålmodig. Jeg vil at ting skal skje. Og så har jeg et eksplosivt temperament som jeg gjerne skulle behersket, men klarer ikke alltid.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Spiser Sørlandschips med soya-is. Og i kveld skal mannen min og jeg på Valen-show, spise middag og ta et glass vin!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

- Jeg har noen kampsaker og har gått i flere tog; for Dalai Lama, jeg tok ham i hånden og han hadde de mykeste hender jeg har kjent. Jeg gikk også for homofiles rettigheter og mot pelsindustrien i Norge, at man i 2014 driver med det er helt utrolig. Og ingen skal fortelle meg at dyr i bur har det godt!

Er det noe du angrer på?

- Ja, på at jeg ikke trosset foreldrene mine og tok en mer solid kunstutdannelse. Jeg har gått på Nydalen kunstskole og på Waverly Woollahra Art School i Sydney og vurderer å lese kunsthistorie - det er aldri for sent!

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Med Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. Og David Attenborough.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no