– Se de sårbare unge

I 2016 begikk 614 nordmenn selvmord, mens 135 døde i trafikken. I Norden dør nå flere unge av selvmord enn av trafikkulykker, overdoser og kreft.

– For ikke mer enn drøyt 100 år siden var det fortsatt forbudt å ta sitt eget liv i Norge. Det er likevel litt rart at det fortsatt skal være et så tabubelagt tema i 2018, mener Ruth-Eline Adelsten Iversen, som er leder for LEVE Buskerud.

Dette er en nasjonal forening for etterlatte ved selvmord, og Iversens engasjement for saken startet etter at ektemannen tok sitt eget liv, for fem år siden.

Da merket hun hvor vanskelig mange hadde for å snakke om selvmord som dødsårsak.

– Etterlatte ved selvmord forteller ofte at de føler seg ensomme. Når noen dør av kreft er årsaken åpenbar, men når noen begår selvmord blir man sittende igjen med så mange spørsmål. De som mister sønner og døtre på denne måten sitter også ofte igjen med en følelse av skuffelse og sinne. Veldig ofte forteller de om et hjelpeapparat som ikke evnet å se disse sårbare barna.

Les også: – Ikke rart mange studenter sliter

Ønsker debatt

Flere av LEVEs lokallag har jobbet for at fylkene skal vedta en nullvisjon for selvmord, slik man gjorde i Statens vegvesen – med hensyn til antall drepte i trafikken. Både Nordland, Nord-Trøndelag og Bergen har vedtatt nullvisjon for selvmord.

– Det er neppe mulig å forebygge absolutt alle selvmord, men det er et mål å jobbe mot over tid, for å få antallet til å gå ned. Og det setter problemet på agendaen, forklarer Iversen.

Dette blir også tema for politikerne som er invitert til kveldens markering av verdensdagen for selvmordsforebygging – på Papirbredden klokka 19 i kveld.

Her vil Monica Myrvold Berg (Ap), Rune Kjeldsen (SV), Anders Wengen (V), Mats Skaar (KrF) og Herman Ekle Lund (MDG) måtte svare på hva fylket og kommunene i Buskerud gjør for å nå fram til de sårbare ungdommene.

Fortiet problem

Førstelektor, psykiatrisk sykepleier og forfatter av boken «Møte med det selvmordstruede mennesket»; Gry Bruland Vråle, innleder debatten.

– Et sted å starte må være skolehelsetjenesten. Til tross for store bevilgninger i flere år, har fortsatt de færreste skoler tilgang på helsesøster hver dag. Hvordan skal de kunne hjelpe elevene som trenger det, hvis de ikke er der, spør Iversen.

Hun trekker også fram konkrete tiltak, som å kurse lærerne i videregående skoler i samtaleverktøy, som gjør dem bedre i stand til å se og snakke med ungdom i faresonen.

– Dette har de for eksempel tatt i bruk i Nordland, med stort hell.

Målet med verdensdagen er økt fokus på en av vår tids hyppigste, men sjeldent nevnte, dødsårsaker.

– Dette rammer så altfor mange. Jeg er spent på hva politikerne vil si, konstaterer fylkeslederen for LEVE.

pernille.vestengen@dagsavisen.no