«Etter avsluttet utdanning hos Cliniica Akademi, gir vi deg ferdighetene, kunnskapen og sikkerheten du behøver for å kunne utvikle din egen praksis», skrev klinikken om todagerskurset til 31.500 kroner på sine nettsider.
Dette er ikke ulovlig, for i Norge er det ikke er påbudt med noen form for helsefaglig utdannelse for å kunne injisere filler i hud og lepper. Også dette informerte klinikkinnehaver Jasmin Shala om på sine hjemmesider – til eventuelle kursdeltakere.
– Jeg gikk et todagerskurs selv, og ville bare gi andre sjansen til å lære det samme som jeg har gjort. Nå har jeg også den fordelen at moren min er kosmetisk sykepleier, og hun og jeg skulle holde kurset sammen, forklarer Shala.
Krever talent
Men så begynte meldingene å strømme inn. Svært mange var kritiske til Shalas praksis og mente det var uansvarlig å reklamere med at man ikke trengte helsefaglig bakgrunn for å delta på kurset.
– Jeg fikk så mange stygge meldinger sendt til meg privat og via Facebook, spesielt fra folk i samme bransje. Alt i alt ble det så mye at jeg valgte å droppe kurset, fjernet alt innhold fra hjemmesiden – og la ned klinikkens gruppe på Facebook, sier 25-åringen, som har drevet sin Cliniica på Bragernes i Drammen siden i sommer.
Da hun åpnet ble hun også intervjuet i Drammens Tidende, der hun fortalte at hun tidligere hadde jobbet som bilmontør i Volvo.
– Etter at jeg hadde gått filler-kurs, og fikk prøvd meg litt, fant jeg ut at dette var noe jeg virkelig hadde talent for. Det syntes tydeligvis kundene mine også, for jeg har hatt fulle kundelister helt siden jeg åpnet. Jeg tror ikke nødvendigvis du blir noe flinkere til dette av å ha en sykepleierutdanning. Du må ha øye for det. Jeg sammenligner det med at du må kunne tegne for å bli virkelig flink på make up, forklarer Shala.
Ikke lurt
Men sykepleien.no hadde fått kjennskap til kurset – selv om Shala hadde avlyst. I deres artikkel 18. oktober kritiserte Ap-politiker Kari Henriksen regjeringen for ikke å ha lovregulert dette feltet bedre, mens lege Karim Sayed advarte mot komplikasjonene som kan oppstå hvis filler-sprøytene settes feil.
Filler er kort og godt en gelé som sprøytes inn under huden for å gjenoppbygge volum i hud eller lepper – eller for å glatte ut rynker. Mens kun sykepleiere og leger har lov til å injisere Botox, kan hvem som helst sette fillers. Dette skyldes at geleen, som stort sett er laget av hyaluronsyre, ikke defineres som et legemiddel – til tross for at den også inneholder lokalbedøvelse. Dermed er det ikke så rart at både brukere, og noen av dem som tilbyr slik behandling, tror det er risikofritt.
– Bare fordi noe er lov, betyr det ikke at det er lurt, sa Sayed til Dagsavisen Fremtiden – i lørdagens nettsak, basert på det som kom fram i Sykepleiens artikkel.
Mange bivirkninger
Sayed er medisinsk ansvarlig for Senzie Akademiet i Drammen, som i samarbeid med Universitetet i Sørøst videreutdanner sykepleiere og leger i kosmetisk dermatologi.
– Det er skummelt å tro at et todagerskurs er nok for å kunne praktisere på dette feltet. Også leger må ha spesialkompetanse for å kunne ta seg av komplikasjonene som kan oppstå, for dette er en egen nisje. Jeg sier ikke at man må ha utdanning fra oss for å bli kompetent nok, men det er viktig at man setter seg skikkelig inn i hva disse injeksjonene kan føre til – og hva man må gjøre når det skjer, sier legen.
Han forteller om en lang rekke mindre hyggelige bivirkninger av filler-injeksjoner – alt fra milde allergiske reaksjoner til alvorlige infeksjoner og blindhet. Komplikasjonene oppstår som regel fordi injeksjonen settes feil, for eksempel om man treffer en blodåre – og stopper blodtilførselen til huden eller øyet. Det førstnevnte kan medføre nekrose i hudvevet – det sistnevnte kan medføre varig blindhet.
– Jeg mener vi som jobber innen dette feltet har et ekstra stort ansvar, siden behandlingene vi tilbyr ikke er påkrevet, og vi ikke redder liv, påpeker Sayed.
Han sier han får litt vondt av at Jasmin Shala trekkes fram i artikkelen, siden det er mulig hun ikke vet om risikoen.
Bevisst ansvaret
Før helgen ønsket ikke Jasmin Shala å besvare kritikken, verken til Sykepleien eller Dagsavisen Fremtiden. Det gjør hun nå.
Etter at flere konkurrerende skjønnhetsklinikker har linket til og kommentert – både artikkelen i Sykepleien og Dagsavisen Fremtidens nettsak - som et eksempel til skrekk og advarsel, har hun også fått tilsendt en hel rekke støtteerklæringer fra sine kunder. Det har fått henne til å ta bladet fra munnen.
– Jeg er selvsagt veldig klar over risikoen ved injeksjonene – og det informerer jeg alle mine kunder om. Både om mulige bivirkninger og hva som må gjøres om de skulle oppstå. Jeg har et stort ansvar når jeg setter sprøyter i folk, og jeg har sett hva som kan skje. Folk har sittet i stolen min og grått – etter å ha endt med fullstendig klumpete lepper av filler-injeksjoner hos andre klinikker – og ja, satt av folk med sykepleierutdanning også. Heldigvis har noe sånt aldri hendt hos meg, men hvis det skulle skje ville jeg umiddelbart konsultert med vår kosmetiske sykepleier for en «second opinion». Så vurderer vi sammen om det er behov for videre behandling hos lege, forteller Shala.
Hun sier kritikken på ingen måte får henne til gi opp, men tvert imot har styrket henne i ønsket om å fortsette.
– Det finnes ingen lov mot dette – og jeg gjør ikke noe ulovlig. Tvert imot har jeg masse fornøyde kunder. Jeg tror all hetsen og truslene og kritikken egentlig skyldes misunnelse. Nå har jeg jobbet så mye siden i sommer at familien og jeg skal ta oss en lang utenlandsferie, men så er det tilbake på jobb i desember, konstaterer hun.
Ny lov
I lørdagens artikkel fortalte Karim Sayed at han forventet et snarlig påbud om at kun helsepersonell får sette filler-injeksjoner.
Han er også leder for bransjeorganisasjonen NORFEM (Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin) som er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om det nye lovverket.
Det bekymrer ikke Jasmin Shala.
– Jeg har vel mine tvil om at denne loven kommer, men hvis den gjør det så får jeg heller utdanne meg til sykepleier da. Det gjør jeg kanskje uansett.
---
Lovendring forventes
- I juni 2018 fikk følgende forslag flertall i Stortinget: Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.
- Vedtaket ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.
- Saken ligger nå hos Helse- og omsorgsdepartementet – som er i dialog med blant andre bransjeorganisasjonen NORFEM (Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin) om hvordan man best kan regulere dette markedet.
- I Dagens Næringsliv 1. januar 2016, opplyses det at hos Aleris har Botox og såkalte fillerbehandlinger økt med 8–12 prosent hvert år de siste fem årene.
---