Rustne padder, salti og sjokk

Husker du godteributikkene, de som het ett eller annet frukt og tobakk? Bli med tilbake til rustne padders mekka og til godtesjuke barn med mynter i lomma.

ELISABETH HELGELAND WOLD

 

Noen av de sterkeste, søteste og beste minnene fra barndommen, er fra godteributikkene da vi var små. På 1970-tallet krydde det av dem i Drammen, og vi la igjen noen kroner av ukelønna i flere hver uke. Glem Kvikklunsj og Sorbits! Det var smågodt som gjaldt, helst salt lakris.

Favoritt og godtebutikk nummer én var; Godtern. Den het egentlig Engene frukt og tobakk, og lå der navnet forteller. Dit gikk vi hver lørdag og kjøpte smågodt for tre kroner, et smekkfullt kremmerhus som var hvitt og hadde mønster av små kongekroner. Av og til kjøpte vi for fem kroner, men da måtte vi ha en større pose. Det var et voksent par som drev Godtern, med en ung datter som også av og til ekspederte. Hver lørdag kom to yngre fettere ned til lillebroren min og meg, og så gikk vi ifølge ned for å kjøpe godt – ukas desiderte høydepunkt.

 

Engene frukt og tobakk var også favorittkiosken etter vi hadde startet på Fjellheim. Og det hyggelige ekteparet fikk nok noen grå hår av hordene som inntok det vesle lokalet rett over klokka 14 hver dag fra mandag til fredag. Det var ofte kø ut døra, ned trappa og ut på fortauet. På det meste gikk det 400 elever på Fjellheim, og en tur innom godtern ble for mange både sosialt og morsomt. Dessuten lå en av baker Thons filialer i nabolokalet, og postkontoret bortenfor der igjen.

 

En annen godtefavoritt var butikken nedenfor gamle Bragernes skole, på hjørnet av Hauges gate og Dronninggata. Det var en typisk godtebutikk; en toetasjes grønnmalt hjørnebygning, med ett trinn inn. Paret som hadde den var fra Nord-Norge. De var yngre enn dem på Brakerøya. Jeg husker hvordan de så ut, stemmene, det meste. (Spesielt øyebrynene på damen husker jeg godt. Tynne, tynne 70-talls streker i grått. Nesten som brynene til den eldre damen i ostedisken på Glamat, men hennes var kullsvarte, som om hun hadde brukt svart Penol 100.)

 

I mange av godterikoiskene var det trangt om plassen, og betjeningen besto av en eller to personer. Da vi gikk inn døra sa det pling fra en bjelle over døra, og så dukket det opp en eller to personer fra bak et forheng. Det var vel et slags pauserom der, hvor de drakk kaffe, kanskje? Av og til hadde vedkommende mat i munnen og tygde veldig da de løftet på forhenget, eller det kom røyk ut av munnen fra det siste magadraget, akkurat i dét klokka over døra sa pling og de sa «vær så god».

 

Til godteributikken ved Bragernes gikk vi av og til etter skolen. Kanskje bare én hadde penger å kjøpe for, men flere ble med. Melkekortene kostet ni kroner, og den ene krona som ble igjen havnet nok ofte i kassa i godtebutikken i Hauges gate, i alle fall når det gjaldt en del av oss.

 

Godteriutvalget var veldig bra, og de forskjellige dropsene hadde navn. Det aller beste var godteri med smak av salt lakris på den ene eller andre måten. Rustne padder og kuler, men paddene ble etter hvert forbudt fordi de kunne sette seg på tvers i halsen, de var så flate og store. Det ble nesten sorg da vi oppdaget at den var borte. Men den nye, slankere utgaven var også ganske god, og det siste på paddefronten er pulverpadder. Så hadde vi salte fisker fra Malaco og Sjokk, som var grå og smakte presis som navnet tilsier. Men de var knallgode, det hender jeg drømmer om den smaken fremdeles. De tøffeste gutta putta 20 sjokk i munnen på én gang! Så var det Salti i flere varianter, husker noen tamme, bløte til fem øre. Dem kjøpte vi bare hvis vi hadde én femøring, eller hvis vi var mange som skulle dele, så ble det flere godterier på hver.

En gang hadde en av gutta i klassen to blå tiere han skulle kjøpe godt for. En hale av klassevenner hang selvfølgelig på slep, vi var jo alle spente på fjesene til nordlendingene når lille Morten slang 20 kroner på disken! Dessuten håpet vi vel på å få oss en smak. Jo da, de gjorde store øyne og lo litt, og begge ekspederte. Kanskje de lurte litt, en niåring som hadde så mye penger i lomma. Men de øste opp i store poser. Husker at han kjøpte noen kokosboller også, for å få brukt opp den enorme summen.

 

Når det var bursdag på Brakerøya, hendte det vi stakk bort til godtebutikken på hjørnet av Sagveien og Tomtegata. Og når vi hadde vært på inne-badet med klassen, gikk vi til den på hjørnet av Nedre Storgate og Gjetergata. Husker også den gule kiosken på hjørnet av Erik Børresens gate og Cappelens gate.

 

På min mimretur for å se hva jeg fant av godterirester var det bare én kiosk som fremdeles lever. Den i Sagveien/Tomtegata, sikkert med nye eiere og et helt annet konsept, men det går altså an å få kjøpt godteri på samme sted som for 40, 50 år siden.

 

Alle unger i Drammen på 70-tallet hadde liksom sin godtebutikk, men nesten ingen av bygningene som rommet godtebutikkene står i dag, de fleste er for lengst revet. Men smaken av barndommen, lydene og luktene, og den ultimate lykkefølelsen vi fikk da vi hadde et kronestykke i hånda til å kjøpe godteri for, kan når som helst manes fram. Bare gi meg en pulverpadde!