Revemamma Arja

– Hun burde vel snart få betalt omsorgslønn. Det er ingen tvil om at vi snakker om en helt usedvanlig hund, humrer Gro Saugerud.

Dyretreneren og innehaveren av Drammen hundesenter har jobbet med dyr hele livet, blant annet med ulver og gauper på Langedrag. Fortsatt hjelper hun til i den kjente naturparken i hektiske perioder. Under forrige besøk fikk hun oppleve Arja og revungene på nært hold.

– Hun er rett og slett en stor ressurs. Hos Arja får de to små både melk, stell og beskyttelse – også lærer de å forholde seg til mennesker. Tidligere har hun jo hjulpet til når matmor Anne Grethe Lindvik, dyreansvarlig på Langedrag, har måttet ta seg av foreldreløse rådyr, elgkalver og villsvin. Denne gangen valgte hun imidlertid å ta hovedansvaret selv. Revungene ble valpene hennes med en gang, forteller Saugerud.

Hun synes dog noe av det mest oppsiktsvekkende er at Arja ble innbilt drektig et par dager før revungene kom, og dermed hadde melken klar da hun møtte de små.

Harmonisk reveliv

De nye revene ble hentet til Langedrag bare litt over to uker gamle, for at det skal bli enklere å sosialisere dem. Fra før av har parken fire voksne polarrever. De var åtte uker før de kom til gården, og allerede så redde for mennesker at det tok lang tid å gjøre dem trygge og fortrolige overfor besøkende i revegården.

Gro Saugerud, som skal bidra som konsulent for revetreningen, understreker at det ikke er målet å lage hunder av revene.

– Ikke skal de bli sirkusdyr heller, men vi ser at både rever og folk får en enklere og mer harmonisk hverdag hvis revene blir trygge og håndterbare.

Dyrebarnehage

I fjor sommer tok Lindvik og Arja seg av elgkalven Raptus, som ble fanget inn i Lier. Saugerud var høyst delaktig i at den lille elgen fikk fortsette livet på fjellgården, etter at moren hans ble påkjørt på E18 ved Liertoppen. Arja, som av rase er en blanding av de hardbarkede elghundene jämthund og østsibirsk laika, slikket kalven ren hver kveld.

– Faktisk er Arja resultatet av en tjuvparing mellom hunden til parkeier Tuva Thorson og datteren Maries hund. Anne Grete hadde på denne tida nylig mistet sin gamle hund, men var usikker med tanke på å skaffe seg en ny. Denne sommeren tok hun seg da også av to rådyrkalver, en elgkalv og en due.

Da elghundvalpene var store nok til å bevege seg mer rundt fant imidlertid en liten tispe, helt på egen hånd, fram til Anne Grete – og begynte å fotfølge henne. Siden har det vært de to.

Saugerud forteller at det også er Anne Grete Lindvik som har stilt henne et av de snodigste spørsmålene hun har fått som hundetrener.

– En dag ringte hun og spurte hvordan hun skulle lære valpen at det var fint å være glad i rådyrkalvene – men uten å bite dem fullt så hardt i beina. Jeg kan røpe at rådet funket. Arja ble veldig forsiktig og god med kalvene – og kunne også fint være ute med dem alene. En hund med et klokt hode og et stort hjerte.