Nyheter

Rett bak Ketil i tre år

Navn i nyhetene: Rikard Knutsen (24)

Bilmekanikeren fra Røyken var blant tidenes yngste ordførerkandidater for tre år siden. I stedet ble han politisk rådgiver for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), som gikk av fredag.

Ble gårsdagen en sorgens dag, ettersom sjefen din gikk av som samferdselsminister?

– Det var i hvert fall en vemodig dag, selv om det også skal bli moro med nye oppgaver. Det har vært et stort privilegium å få følge Ketil Solvik-Olsen i nesten tre år. Det er veldig spesielt å være politisk rådgiver for en statsråd, for man følger jo hverandre i tykt og tynt – på reiser, i pressen, på debatter og så videre. Man blir veldig knyttet sammen. Så det ble nok felt en del tårer – og det var ikke lett å snakke på det aller siste morgenmøtet. Men jeg har naturligvis all mulig respekt for at Ketil nå velger å prioritere familien. Han får helt sikkert et fantastisk år i USA.

Hvordan vil du beskrive tida?

– Det har vært en av de største epokene i mitt liv. Jeg gikk fra å være bilmekaniker i Røyken – til jobb på Stortinget. Jeg har blitt kjent med Ketil og jeg har lært utrolig mye av ham. Det er rett og slett en uvurderlig erfaring.

Hva er den viktigste lærdommen?

– Å klare å senke skuldrene, selv om presset er stort. Ketil har en helt spesiell indre ro. I denne bransjen blir det fort mye armer og bein, og ikke minst innen samferdselssektoren – som er noe absolutt alle har et forhold til. Det kan handle om alt fra manglende dekning på mobilen og dårlig plass på bussen – til lange køer og tog som står, og da gjelder det å holde hodet kaldt og klare å ta fornuftige avgjørelser, selv når det stormer som verst. Ketil klarer dette, og har lave skuldre uansett. Det har jeg lært mye av, og det har gitt meg en bedre evne til å holde hodet kaldt også.

Solvik-Olsen er da også blant de få statsrådene som har fått gode skussmål fra praktisk talt alle, hvordan har han klart det?

– Han har fått utrettet mye, og han har klart å gi hele samferdselssektoren større plass enn tidligere. Det er viktig for oss i Frp og for landet. Dessuten er Ketil faktisk ærlig om det vi ikke har fått flertall for også. Ved å beholde beina på jorda slik han har gjort, får man respekt og tillit fra folk.

Hva tenker du om framtida – med Bård Hoksrud?

– Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle jobbe verken med ham eller med landbruk, men det hadde jeg ikke med Solvik-Olsen og samferdsel heller. Da gikk jeg fra en sikker jobb som bilmekaniker, men jeg tok sjansen – og har aldri angret på det. Dermed tenkte jeg det var best å ta sjansen denne gangen også. Og i likhet med samferdsel er også mat noe vi alle har et forhold til. Jeg gleder meg til å lære mer om dette feltet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– En av de siste, som jeg likte virkelig godt, er i hvert fall dagbladetjournalist Gunnar Ringheims bok om Frp; «Frp – rett fra levra».

Hva gjør deg lykkelig?

– Mye, men jeg har jo fortsatt en brennende lidenskap for biler og veteranbiler. Så en tur med gjengen i Volkswagen-veteranklubben står høyt på lista.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg vet det høres spesielt ut, men jeg må nok svare Carl I. Hagen. Jeg kan ikke ha vært mer enn 11–12 år da han ble mitt store forbilde.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke har skikkelig skjeggvekst. Jeg skulle gjerne hatt et stort skjegg.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da lager jeg meg en skikkelig god middag – og til den skal det være Aas fatøl.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er ikke den helt store aksjonisten, men det måtte i tilfelle handle om kampen for å beholde det private innslaget i velferdsstaten. Denne valgfriheten er et viktig prinsipp både for partiet og for meg.

Er det noe du angrer på?

– Det hender jo at jeg angrer på at jeg har brukt så mye penger på bil. Som kjent er ikke det alltid så lønnsomt. Men jeg har uansett hatt veldig stor glede av det – så angeren er ikke av det tyngste slaget.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Hvis jeg får lov til å velge en person som ikke lever lenger, vil jeg si Margaret Thatcher. Jeg tror hun ville vært spennende og lærerik å snakke med – ettersom hun var en så solid, sterk og tydelig politiker, som gjorde mye riktig.

Mer fra Dagsavisen