Respekt for Haaning

– Peker mange nok på at noe er feil, og man innser at det er et tog man ikke lenger klarer å stoppe, så står det respekt av å innrømme at man tar feil, sier Ole Østlid, siviløkonom og småbarnsfar som har engasjert seg i prosessen rundt Buskerudbyen både i lokalmedienes leserbrevspalter og på en egen satirisk blogg.

Underveis har han også pekt på det han mener har vært feilinformasjon, og hvor viktig det er at politikene har all informasjon tilgjengelig så de kan gjøre vedtak på bakgrunn av det.

– Problemet i denne saken ligger ikke kun hos politikerne, slår Østlid fast:

– Konstruksjonen av Buskerudbyen har ført til en situasjon der politikere føler at de ikke har noe valg. Det er uheldig for lokaldemokratiet, sier Østlid.

LES OGSÅ: Fredrik Haanings Høyre snur om bomring

– Begrenset handlingsrom

At Buskerudbyen i seg selv er et politisk forankret konsept, som politikere i flere perioder har investert i og fornyet mandatet til, er han enig.

– Men man ser at det har ballet på seg. Man har fått penger man kunne bruke uten særlige konsekvenser, og så har det blitt større og større og lever sitt eget liv etterhvert. Flere kommuner er inne, og det blir vanskeligere og vanskeligere å korrigere, sier Østlid.

Han viser til det han kaller et dypdykk i Statens Vegvesens rolle, og spesielt en rapport fra 2009 ført i pennen av Inge Fosselie og Tor Atle Odberg, som senere selv ble både konsulent for og sekretariatsleder for Buskerudbyen. Den forklarer hvordan en sånn type pakke kan gjennomføres, Rapporten  «Byutvikling 2.0» tar utgangpunkt i de fire byregionene Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen, der «utvikling av felles, forpliktende arenaer for samhandling for å skape helhetlige avtalefestede areal- og transportpakker mellom forvaltningsnivåer og på tvers av kommunegrenser» defineres. Av de fire casene, har bare Buskerudbyen overlevd så langt.

LES OGSÅ: Advarer mot konsulentbruk i Buskerudbyen

Korrigering ved valg

– Mye tyder på at det som har skjedd, at modellen har klart å begrense handlingsrommet til politikerne. Når vi nå står foran et valg i et demokrati, skal man kunne korrigere når man går i feil retning. Det er bakteppet for det som skjer nå, sier Østlid, som ser det annonserte bruddet fra toneangivende politikere som et sunnhetstegn.

Hva tenker du om den omfattende pengebruken i prosessen?

– Man har jo fått «gratis» penger fra staten til dette, så det har ikke hatt store konsekvenser for kommunens og fylkeskommunens budsjett. Og statens modell er spesielt verdt å legge merke til: Når de starter med PR- og reklame og kommunikasjonsarbeid, mener jeg det går over i en politisk kampanje, sier Ole Østlid.

Politiske perioder er begrenset til fire år, og i kommunestyrer sitter de fleste politikere på deltid eller fritid. Må man ikke ha en faglig forsterket samordning på tvers som dette har vært lagt opp til, for å gjennomføre større bevegelser?

– Jo, pakken blir for stor for et lokalsamfunn, med så mye penger over så lang tid og med så store konsekvenser. Men det gjøres i feil ledd. Store prosjekter er oftest statlige, og kompetansen ligger der. Nå man pakker alt mulig rart som ikke har med hverandre å gjøre, sammen, så klarer man ikke å få et forhold til alle elementene, og det blir umulig å forstå de individuelle tiltakenes samfunnsøkonomi. Ved å se på prosjekter isolert og hver for seg, er det mindre risiko for innbyggerne, sier Østlid.

Østlid minner også om at pakken opprinnelig var basert på en befolkningframskrivning fra Statistsisk sentralbyrå fra 2016 som har vist seg å ikke være realistisk i ettertid.