Rekordsommer på voldtektsmottaket

– Ingen sommer har vært som denne. I juli var det mer enn en dobling i forhold til i fjor. Det er også uvanlig mange etter det, sier leder ved Legevakta i Drammen, Liv Heidi Brattås Remo, til NRK. Brennpunkt viste tirsdag en dokumentar om utviklingen i voldtektsstatistikken og hvordan det fremdeles er et stort sprik mellom antall ofre og antall domfellelser i overgrepssaker.

Til Dagsavisen Fremtiden utdyper Remo den atypiske sommeren: Nesten åtte av ti som oppsøker voldtektsmottaket, har de siste måneden kommet i ukedagene og ikke i helgen. Antall undersøkte i juli var 17, og 12 av dem kom på ukedag. Både i august og september kom åtte av 12 på en ukedag. Fjorårets tall var 9 i hver av disse månedene.

– Vi har normalt team i beredskap i helgene og ringelister i ukene. Fra juli måtte vi bruke bemanning også i ukedagene på grunn av økt pågang, sier hun.

Flertallet av ofrene er jenter mellom 15 og 20, og 80 prosent har frivillig inntatt alkohol eller annen rus. Som regel det første, viser de rettstoksikologiske prøvene som tas. I 2017 kom 63 prosent innenfor det første døgnet, og 83 prosent før det var gått tre dager. Oppfordringen er å komme så tidlig som mulig, og uten å dusje, for å sikre spor.

Flytter grensene

– Vår teori er at økningen i sommer kan knyttes opp til sydentemperaturene, sier Remo, og får støtte av leder for voldtektsmottaket Anne Beth Helgeland og medisinskfaglig ansvarlig lege Bahram Kiani.

– Vi ser at det ofte er i forbindelse med festing og alkoholbruk, og det har jo vært en varm og lang sommer målt mot foregående år, sier de. Helgeland understreker samtidig at tallene for året som helhet ikke nødvendigvis vil øke like mye, fordi det før sommeren var færre undersøkelser og det per 1. september var registrert samme antall som på samme tid i 2017. I de aller fleste sakene er ofre og gjerningsmann kjent, og overfallsvoldtekter er svært sjeldne, viser samme statistikk.

– Problemer med å forstå grenser er et fremtredende trekk. Vi tror noen har sett seg blinde på «Ex on the beach», «Paradise Hotel» og lignende konsepter, og tror en del av den atferden er normal – at skal man være kul skal man være med på dette. Da går man kanskje over grenser som man angrer på når rusen forsvinner ut av kroppen, sier Remo. Hun peker på at ung alder gjør ofrene ekstra sårbare, og at tilnærmingen fra fagfolkene skal være forsiktig.

– Mange legger skylden på seg selv. Man skulle ikke kledd seg slik, eller lagt seg til å sove på den festen. En del vil heller ikke involvere foreldre, fordi foreldrene ikke vet hvordan de fester.

Spor på motpart

På mottaket møter man alltid en sykepleier og en lege i team. De snakker med pasienten og foretar fysiske undersøkelser for å sikre funn. Alt tas vare på i tilfelle man velger å anmelde og det blir rettssak. Rundt halvparten av dem som undersøkes har de siste årene valgt å anmelde forholdet.

– Vi dømmer ingen og presser ingen. Men pleier å opplyse om fordelen ved å anmelde nokså raskt: Da kan den mistenkte gjerningspersonen også bli undersøkt og det kan sikres biologiske spor og tegn på vold, sier Kiani.

Følger med

Så sent som i forrige uke hadde legevaktsjefen møte med de fem eierkommunene, om å øke forebygging som en følge av utviklingen.

Helsesjef Anniken Muren Blichfeldt i Drammen kommune, som deltok på møtet, sier det er for tidlig å gå inn på hvordan kommunen vurderer behovet for å foreta seg noe.

– Vi vil sette oss ned på tvers av virksomheter og drøfte hvilke tiltak vi har mulighet for å sette inn, og hva som kan styrkes av det som allerede er der. Dette er en utvikling som jo også er der nasjonalt, og jeg fikk selv tallene presentert først i forrige uke, sier hun.

Tungt

Tilbake på legevakta er de fornøyd med at NRK Brennpunkts omtale kan øke bevisstheten om at mottakene finnes, og hvilken hjelp de kan tilby.

– Det viktigste er at vi har tid. Det er kun denne pasienten vi er her for. Alt av undersøkelser er frivillig, og vi tar alt i det tempoet pasienten vil.

Mens Kiani har vært knyttet til voldtektsmottaket siden 2002, har Helgeland jobbet der siden 1996.

De to erfarne helsearbeiderne synes de har en svært givende jobb. Kiani er fastlege, og går ofte rett videre til sin egentlige jobb etter fem-seks nattetimer på voldtektsmottaket.

– Du får stor kompetanse, og i tillegg vet vi at det er svært vanskelig å rekruttere til denne tjenesten. Det er tung materie, sier han.

Flere anmelder, færre dømmes

Tall NRK Brennpunkt har hentet inn fra 25 mottak over hele Norge, viser at alle unntatt to har hatt en kraftig økning i pågangen. NRK skriver at politikeres ønske gjennom mange år har vært at flere overgripere skal tas, og at de skal straffes hardere. I dag er minstestraffen tre år. Både politiet og andres kampanjer har de siste årene også lyktes med å få flere til å anmelde: Det har vært en dobling på 15 år.
Likevel viser ferske tall fra SSB at den kraftige veksten i antall anmeldelser på ingen måte har ført til noen tilsvarende økning i antall dommer. Fra 2010 til 2018 er det en nedgang i hvor mange som ender i domfellelse. Av alle voldtektsanmeldelsene som kommer inn, ender 80 prosent med at politiet henlegger saken, før den kommer til retten.
Kripos' gjennomgang av voldtektsanmeldelser i 2017 viser at de som blir anmeldt ofte er gutter og menn mellom 15 og 25 år. Flere kvinner ble anmeldt i 2017 enn tidligere, men andelen er likevel lav, 2,4 prosent.
Over 70 prosent av dem som ble anmeldt for voldtekt var kjent for politiet som mistenkt, siktet eller domfelt fra før. Kripostallene viser også sterk økning i anmeldelser av festrelaterte voldtekter, og en nedgang i antall overfallsvoldtekter fra 13 prosent i 2012, til 5 prosent i 2017.