Redder SIFs kvinnesatsing

Jarle Finnestrand (51) er selverklært fotballidiot, styremedlem i kretsen, fotballtrener, teamsales manager i XXL Sport og Villmark – og nå også prosjektleder for Strømsgodsets satsing på eget topplag i kvinnefotball.

Hva fikk deg til å ta på deg ansvaret for å lede dette prosjektet?

– Jeg er generelt fotballidiot – har spilt siden jeg var liten og har senere trent mange lag, både gutter og jenter, i alle aldre. Også har jeg selv en datter på 14 som spiller fotball – og jeg ser jo at jentene ikke får de samme mulighetene som guttene får. Men det er veldig lett å stå på utsida og klage, i stedet for å gjøre noe selv, så nå tenkte jeg kanskje jeg kunne bidra til å legge bedre til rette for jentene. Det meldte jeg ifra om til Strømsgodset for en god stund siden.

Det er dog ikke lenge siden styreleder Trond Esaiassen, i Strømsgodset Toppfotball, sa de likevel ikke kunne satse på noe kvinnelag nå. Vet du hvorfor han har snudd?

– Jeg kjenner ikke hele bakgrunnen for at de gir grønt lys nå, men med 2018-sesongen friskt i minne skjønner jeg at de har hatt nok å stri med. Derimot vet jeg at de lenge har hatt et ønske om å bygge opp et eget damelag på toppnivå, så det handlet nok mer om timing enn vilje.

– Du har jobbet for både Puma og Nike, og nå XXL, som alle er store idrettssponsorer. Har du snakket med noen i den bransjen om Strømsgodset kvinner?

– Jeg opplever at det er stor interesse blant sponsorene nå – og da ikke bare for et eget kvinnelag, men fordi klubben får større verdi totalt sett. Dette er en vinn vinn-situasjon for alle parter. Når det er sagt er jeg usikker på hvor mye vi kan rekke å få på plass i 2019, men det er ingen krise om det ikke blir før i 2020 heller. Alt skjer jo i nært samarbeid med klubbene rundt her – selv om det var opp til Strømsgodset å «ta steget». Det viktigste nå er at dette er noe vi alle ønsker å få til.

Som trener, ser du mange kvinnelige fotballtalenter fra drammensdistriktet?

– Det er veldig mange spennende talenter som popper opp nå. Det har vi hatt tidligere også, men så har de måttet reise langt av sted for å spille på høyt nivå. Når lang reisevei og hard trening, daglig skal kombineres med skole, lekser, hvile – og kanskje til og med noen andre interesser, så går det bare ikke opp. De ender fort med å bli utbrente allerede i ung alder – og det er veldig trist. Når vi får lagt til rette for dem lokalt håper jeg det også kan bidra til at flere søker seg til toppidrettslinjene på videregående, slik at vi kan få hele klasser med fotballjenter.

Hva tenker du om likestillingen innen fotballen?

– Det er trist at det har gått så tregt. Vi ønsker jo at alle skal få spille og trene på like vilkår. Norge var lenge blant de aller fremste på kvinnesiden, men så dro andre ifra. Nå er vi heldigvis på vei opp igjen – både på landslagsnivå og på klubbsiden. Jeg tror også Lise Klaveness’ ansettelse som direktør for elitefotball i NFF har betydd mye – og ikke minst Ada Hegerberg, som har bevist at ei jente fra ei lita bygd i Norge kan bli verdens beste, kvinnelige spiller.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Hva skal vi med stjerner nå?», av Per Arne Dahl og Espen Olafsen – etter tsunamien i Thailand, der Olafsen mistet både kjæresten og datteren sin.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å se at de rundt meg har det bra.

Hvem var din barndomshelt?

– Faren min. En hverdagshelt som var veldig flink til å sørge for at de rundt ham hadde det bra. Jeg håper jeg har tatt litt etter ham på det feltet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg har så vondt for å si nei.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da går det i god mat og vin. Kanskje en langweekend med gode venner. Jeg er glad i å lage mat – og er så heldig å ha en sønn som har arvet interessen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det må bli mot rasisme – og diskriminering av homofile. Jeg synes det er utrolig at noen fortsatt kan tenke sånn – i våre dager.

Er det noe du angrer på?

– Kanskje at jeg ikke tok mer sjanser som ung. Jeg skulle ha turt mer og bare stolt på meg selv. Som Nike sier det: «Just do it!»

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må bli kona mi.