Redd Barna-innleder om mørketall: – Plikt til å se barn

Vi ser bare toppen av isfjellet når det gjelder registrert vold og overgrep mot barn, tror Isabel Mühleisen Ojo. Denne uka var hun med å "forstyrre" storsamfunnet med ubehagelige historier.

«Forstyrring» har vært merkelappen Redd Barna selv har satt på sin kampanje for å øke bevisstheten om seksuelle overgrep og vold mot barn, som har pågått hele denne uka. Organisasjonens avdeling i Drammen bestemte seg for knappe to uker siden for å benytte sjansen til å invitere til temamøte onsdag.

– Vi regnet først med kanskje 10 interesserte, og håpet på 20. At vi endte på over 100 frammøtte fra et bredt fagfelt, er rett og slett overveldende, sier Rina K. Yamamoto, leder i Redd Barna Drammen. I salen satt ifølge deltagerlisten helsesøstre, lærere, pedagogiske ledere, folk fra sykehus, barnemottaket på Ullevål, Nittedal, Holmestrand kommune, barnehager, DPS og omsorgsboliger.

– Flere og flere er oppmerksom på problemstillingene, men mange mangler fortsatt verktøyene både for hvordan man snakker med barn, og hvordan vi som fagpersoner skal håndtere de bekymringene vi får. Bredden i oppmøtet tolker vi som at det er et stort behov for en plattform der man kan drøfte faglige aspekter og utfordringer knyttet til disse temaene, sier Yamamoto, som lover flere temakvelder og forhåpentlig en fagdag neste år.

Endret adferd

Fra 1992 til 2017 har 63.446 kvinner og 752 menn hatt opphold på et av landets krisesentre, viser tall fra Bufdir. Det samme gjelder 47.028 barn, og forholdstallet får universitetslektor Isabel Mühleisen Ojo ved Universitetet i Sørøst-Norge til å anta at mørketallene er store. Å vokse opp i en familie der en av foreldrene utøver vold i en eller flere former er i seg selv svært skadelig, viste hun til med eksempler på konsekvenser av direkte og indirekte vold. Selv om oppmerksomheten om overgrep er økt betraktelig bare de siste fire-fem årene, er det fremdeles en jobb vi alle må bidra til der vi kan hver dag, sa hun. – Ikke bare ved akutt mistanke, men også når et barn endrer adferd over tid plikter vi å melde bekymring. Det er en plikt å vie barn vi møter oppmerksomhet, for å kunne vite når opplysningsplikt utløses, sa hun til et lyttende publikum. Selv om man er i en stilling med taushetsplikt, er pålegget om å opplyse om mistanke for at et barn er utsatt for urett sterkere, sa hun og pekte på bestemmelser i opplæringsloven, helsepersonelloven og lov om barneverntjenester.

– Det kan være lett å bagatellisere, eller tenke at man ikke vil bryte en allianse med foreldre eller en familie som kanskje allerede er i behandling. Men barnevernet er der for å hjelpe, og må ses som en relevant del av nettopp å handle på vegne av familien, sa Isabel Mühleisen Ojo og understreket betydningen av å tørre å tro at noe er galt, og heller stille et spørsmål for mye enn å la være.

Sinne

Blant verktøyene hun viste var filmen «Sinna mann», som brukes også av helsesøstre i skolen for å snakke med barn om hvordan en pappa innimellom kan bli en helt annen, hvis sinnet tar overhånd. Filmen fikk en tilhører i salen til å påpeke at også mødre kan være voldelige. Lege Berzat Ihtimani sa samtidig at han gjerne skulle sett familievernkontorer og forebygging mot situasjoner som utarter, bli frontet langt tydeligere enn i dag. Til opplysning er forfatter Gro Nyhus, som står bak filmens manus, aktuell med boka «Dragen» – der en mor er utøver av aggresjonen.

Forteller først 17 år etter

Det går i snitt 17, 5 år før man forteller at man har vært utsatt for overgrep, en forsinklse flere av foredragsholderne framholdt som helt sentral å forbedre.
– Noen forteller aldri. Jeg fikk en mail fra en dame på 70. Hennes mor på over 90 hadde akkurat fortalt henne om et overgrep hun selv var utsatt for av sin far, sa spesialrådgiver Silje Vold i Redd Barna.
Siv Anita Skaug i Buskerudregionens incestsenter (BRIS) sier grunnene til at barn ikke forteller kan være mer enn skam.  Også redsel for at noen skal straffes, redsel for å ikke bli trodd og redsel for å få kjeft – eller helt enkelt det å ikke bli spurt – kan hindre barn i å si fra.

Åtte av ti som oppsøker BRIS er selv overgrepsrammede kvinner. Men 45 prosent har barn som er ofre, og disse er det viktig å nå, framholder hun.