Nyheter

Reagerer på at kunstnerne ikke er sikret betaling på Kulturaid: – Ikke en kulturkommune verdig

Forfatter Camilla Otterlei (39) liker dårlig at proffe aktører ber noen av de som er økonomisk hardest rammet av koronapandemien om å stille opp på det hun kaller for «kulturdugnad».

Hvem? Camilla Otterlei (39)

Hva? Forfatter

Hvorfor? Reagerer på at kunstnerne som stiller opp for strømmetjenesten Kulturaid er avhengig av folks givervilje om de skal få noe betalt, til tross for at det er offentlige og kommersielle krefter som er oppdragsgiver.

I et innlegg i Drammens Tidende spør du om det er riktig å be kunstnere stille til dugnad i koronatida. Hva fikk deg til å skrive dette?

– Jeg ble oppringt selv og spurt om å bidra. I utgangspunktet ble jeg glad, for jeg setter stor pris på den delen av jobben min som har med formidling å gjøre – og synes det er veldig hyggelig å lese for barn. Etter hvert gikk det imidlertid opp for meg hva jeg egentlig ble bedt om, for jeg ville ikke få noe for denne jobben hvis ikke folk vippset inn penger. Ingen av arrangørene, det vil si Drammen kommune, Byen vår Drammen og Drammens Tidende, er økonomisk berørt. Kunstnernes bidrag skal ikke bare streames live, men det vil bli liggende der til fri bruk.

– I en tid der alle kjemper for at folk skal skjønne verdien av kompetanse og godt innhold vender de seg altså til noen av dem som er hardest rammet økonomisk av koronapandemien og ber dem stille på dugnad. Det er her jeg synes det blir uryddig, for dette er ikke bare et engangsstunt i regi av en ideell organisasjon – men proffe produksjoner av proffe aktører som blir sittende med verdifullt innhold. De veit at kvalitetsinnhold genererer klikk og trafikk, med andre ord noe man faktisk skal betale for. Du ville vel ikke ringt rørleggeren eller snekkeren og spurt dem om å jobbe gratis? Kunstnere har lån og familie de også.

Les også: Koronakrisen kan føre til dyrere øl (+)

Hvordan kunne dette blitt løst på den bedre måte mener du?

– Kommunen har et kulturbudsjett, og i disse dager er det vel mye av dette som ikke blir brukt? Om de vil vise at de ønsker å ta vare på de lokale kunstnerne ville et minstehonorar utgjøre et viktig bidrag i ei vanskelig tid. Det er ikke slik at jeg mener at arrangørene bevisst går inn for å lure noen. De gjør mye viktig for byens kulturliv. Nettopp derfor burde dette vært gjort på en mye mer ryddig måte. Kommunen brukte store summer på å søke om å bli Årets kulturkommune 2019, men de er ikke villige til å betale kunstnerne for oppdrag i regi av kommunen. Det er ikke en kulturkommune verdig.

I sitt tilsvar på vegne av arrangørene, skriver Tom Søgård fra Byen vår Drammen at folk er villige til å betale for innholdet og at de har en fordelingsordning som gjør at alle får noe betalt, men at det ikke blir like mye som etablerte artister eller utøvere kan få i fast honorar eller ved billettsalg til en konsert. Det er dog et bidrag.

– Jo, men dette burde ikke vært opp til folks givervilje. Når store offentlige og kommersielle krefter står bak, og får verdifullt innhold til sine plattformer, må man kunne forvente at de også betaler for det.

Les også: Beskyldt for å være i lomma på utbygger (+)

Vi har noen faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok leste du sist?

– Det blir ikke mye lesing med tre barn i heimen 24/7. Men til treåringen leste jeg nettopp «Livsfarlig Leksikon», en spennende bok om dinosaurer. Sjøl prøver jeg å få tid til å lese «Billedhuggerens datter» av Tove Jansson.

Hva savner du mest akkurat nå?

– Friheten til å reise, til å besøke venner og familie – og jeg savner egentid. Utover det så mener jeg at vi i Norge er heldige som ikke er hardere rammet av pandemien.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er ikke mye utskeiing om dagen. Det frekkeste er vel at jeg iblant tar meg et glass vin og slår familien i poker.

Hva er ditt beste karantenetips?

– Komme seg ut på tur. Få frisk luft, bevege kroppen og se nye omgivelser. Det er bra for hodet.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Akkurat nå føler jeg sterkt for å gå først i 8.-marstoget for å hylle de kvinnene som fikk oss bort fra kjøkkenbenken og ut i arbeidslivet.

Er det noe du angrer på?

– Alle veier har ledet hit, så jeg angrer verken på det jeg gjorde eller ikke gjorde. Jeg lærte forhåpentligvis noe på veien og har fortsatt alle muligheter til å gjøre noe med det jeg ønsker annerledes.

Les også: Fra frø til Jonathan

Hvem ville du helst sittet isolert med?

– Jeg er i grunnen godt fornøyd med å ha mine nærmeste rundt meg (sjøl om det iblant føles overveldende).

Les også: Gi unga litt slækk

Mer fra Dagsavisen