Nyheter

– Rådyra lider og trenger hjelp

Etter mange milde vintre er det flere rådyr på Østlandet enn før. Denne vinteren vil derimot mange slite med å finne nok mat.

Bilde 1 av 3

– Det er nok mange her i drammensdistriktet som har besøk av rådyr i hagene sine nå om dagen. Det går gjerne ut over eviggrønne planter som tuja og barlind. Hjemme på Lierskogen har jeg stadig rådyr rundt husveggene. Når snøen blir så djup som nå sliter de med mattilgangen, og søker mot folk, brøyta veier og opptråkkede stier, forklarer Arne Nævra.

Han sitter i dag på Stortinget for Buskerud SV, men for de fleste er han nok aller mest kjent som naturfotograf og naturfilmskaper. Han var i mange år en av de faste bidragsyterne til NRKs Ut i naturen, og står bak kjente naturserier som Vi på Langedrag, Villdyr og villmark og Norske Naturperler.

Vei i snø-vellinga

Nylig la Nævra ut en filmsnutt på Facebook, der han viste hvordan han, med truger på beina, tråkker opp stier for rådyra.

– De kommer nesten ikke fram i all snøen, så jeg tråkker opp stier langs jordekanter og fram til busker og kratt der de finner ting de kan spise. Et tips her er at de er spesielt glad i tynne seljekvister og knopper. Bønder kan med fordel kjøre opp spor til dem med traktoren.

Mellom en masse støttende kommentarer til Nævras film, kom det imidlertid også inn noen kritiske røster. De mente den strenge vinteren og rådyras slit bare er naturens gang, og at man ikke skal gripe inn for å prøve redde dyrenes liv. Siden det nesten ikke finnes rovdyr som forsyner seg av bestanden lenger heller, mener de bestanden har blitt unaturlig stor – og trenger slanking. På den måten blir det også mer mat til de individene som overlever.

– Her måtte jeg bare svare at de glemmer et sentralt argument altså. For hva med det humane aspektet – og dyrevelferden? Mange klarer ikke å gå og se på at dyr sulter i hjel, og finner stor glede i å kunne redde noen rådyrs liv. Dessuten ville vel de færreste ha latt være å hjelpe et rådyr som satt fast i ei myr, selv om det er helt naturlig det også. Og skal vi i så fall ikke mate småfuglene heller da? Vi får et veldig kaldt samfunn om vi skal slutte å bry oss om dyrs lidelser og sult, fordi det er «naturens gang», konstaterer Nævra.

Vit hva du gjør

På grunn av frykten for spredning av skrantesjuke, har Mattilsynet innført forbud mot fôring av rådyr og andre hjortedyr. Man kan likevel søke om lov til dette hos Mattilsynet lokalt – i områder der det ikke er påvist noen tilfeller av skrantesjuke – når spesielle forhold som denne harde vinteren, forårsaker dyrevelferdsproblemer.

Hjemme hos Nævra forsyner rådyra seg innimellom av fuglematen, men han har ikke søkt om tillatelse til å fôre dem i noen større skala.

På Norsk jeger- og fiskerforbunds (NJFF) sider kan man lese at blant dem som har søkt dispensasjon til å støttefôre rådyr i vinter er blant annet mange av deres lokale foreninger og jaktlag, slik at flere går sammen om oppgaven.

– Om dette er noe man velger å gjøre er det viktig at det skjer på steder som ikke krever at dyrene må krysse bilveier for å komme dit. Det kan for eksempel være lurt om flere naboer går sammen om en fôringsstasjon i skogkanten – slik at rådyrene ikke behøver å vandre rundt i tettbebygde strøk. Det er heller ikke likegyldig hva slags mat man legger ut, for rådyr er kresne skapninger – som ikke kan nyttegjøre seg kvister og grovt, fiberrikt for i samme grad som for eksempel elgen, råder Arne Nævra.

Nyttige råd

NJFF gir følgende råd, i en brosjyre de første gang ga ut i 1992, og som senest ble revidert i 2009: Rådyret er en feinschmecker, som helst velger beiteplanter med høy næringsverdi og høy fordøyelighet. Når snøen hindrer dyrene å få tak i vegetasjon fra bakken, må de gå over på kvistdiett. Dette gir imidlertid ikke tilstrekkelig med energi til dyrene, som dermed må tære på kroppens fettreserver.

Rådyr bør ikke gis fôr som er veldig fiberrikt, eller med svært lavt innhold av lettfordøyelig stivelse og sukker. Helst bør fôringen starte tidlig på vinteren, før de får store vanskeligheter med energibalansen – og slik at de venner seg til den nye kosten. Uansett må man fortsette til snøen er borte – når man først har startet.

Det er en stor fordel å få løftet fôret opp fra bakken så det ikke mugner eller blir vått – og det bør også beskyttes mot nedbør og vind. Man kan med fordel fordele maten på flere, mindre stasjoner, med litt avstand imellom, slik at ikke bare de sterkeste dyrene får tilgang.

Mer fra Dagsavisen