Prisen for et fritt ord

Oppslaget 11. april er pressehistorie, både for erklæringen avisen var alene om å gjengi, og fordi det ble symbolsk for den demonstrative holdningen redaktør Henry Karlsen inntok mot nazistene. Da de fire måneder senere stengte avisen, ble han arrestert og fengslet. Også økonomisk fikk motstanden konsekvenser. Da tyskerne kom, hadde Fremtiden hatt flere år med opplagsvekst og hadde passert 19.000 eksemplarer. Drammens Tidende og Buskeruds Blad lå på 20.000. Fire års monopol gjorde at tallet i 1945 var nær doblet: 38.222.
Balansen mellom de to buskerudavisene var endret. Skyldtes Fremtidens senere lillebrorrolle valgene under krigen?

Meget spent

- Det ble selvsagt opplevd sånn for dem som kom tilbake til Fremtiden etter stans i mange år, mens konkurrenten kom ut, tjente penger og økte opplaget. Situasjonen på frigjøringsdagen var meget spent i Drammen, sier Guri Hjeltnes, historiker og direktør ved Holocaustsenteret.

Ville sprenge DT

Da 8. mai 1945 kom og begge aviser igjen skulle gis ut fritt, måtte planene kastes om i hui og hast da det kom ilbud til Drammens Tidende om at redaksjonen ville bli sprengt om avisen kom ut. Løsningen ble en fellesavis, «Fritt Norge», de første dagene. 14. mai var Fremtiden igjen på gata under eget navn, med Jon Vraa i redaktørstolen. Få uker inn i freden krevde Vraa full opprydning. «De største naziaviser som utkom var de rene gullgruber», skrev han i juni 1945.

– Følelsene var sterke, og Fremtidens redaktør tente en gnist i hele arbeiderpressen – et krav om oppgjør, sier Hjeltnes.

En knivsegg

Drammens Tidende var bare én av 114 som kom ut hele krigen.

– Min far som var motstandsmann hadde senere ingen problemer med å se Drammens Tidendes rolle under krigen, forteller Ole Jacob Bjønness-Jacobsen.

Han jobbet selv i avisen fra 1969, og husker praten fra oppvekstår mellom faren Jacob og vennene, «alle klare jøssinger».

– De tok redaktør Lars Sørensen i forsvar. Det var balansegang på en knivsegg – det var naziledelse i avisen, mens andre ledere var fullstendig klar over at motstandsmenn som Bjarne Røgeberg brukte kopimaskin og enorme papirmengder i illegal avisproduksjon, sier Bjønness-Jacobsen.

Han er likevel ikke i tvil om at det var krigen som først tok knekken på Fremtiden som konkurrent.

Hemmelig oppgjør

Avisene som kom ut i krigsårene betalte etter et hemmelig oppgjør totalt 1,5 millioner av sin krigsfortjeneste til statskassen. Det var i klar ubalanse med beløpet skattebetalerne i sum betalte ut til avisene som ble stengt: 6,6 millioner.

– Avisoppgjøret strakk seg over en sjuårs-periode, og endte med separate erstatninger over for de stansede avisene, og et separat oppgjør med de ikke-stansede avisene, som krevde at forhandlingene ble gjennomført i hemmelighet. Hvor lite det kom ut av innbetalinger fra disse ble ikke kjent før med min bok som utkom i 1990, sier Guri Hjeltnes.