Nyheter

Pridefest-artist Mimmi: – Hovedfokuset er aksept for andre – og det trengs.

Derfor skal dama som spiller Peter Pan og som står bak hiten "Pink + Silver" gå i Drammens første Pride-parade.

HVEM: Mimmi Tamba (28)

HVA: Artist, låtskriver og skuespiller i Brageteateret

AKTUELL: Spiller med band på Pride Party på Union Scene lørdag.Har hovedrollen i Peter Pan i Byparken 6.–8. september og spiller senere i høst i Fredrik Høyer-stykket «Indigo Englehår».

Hvilket forhold har du til Pride selv?

– Jeg har gått i tog i Oslo tidligere, og er veldig glad i Pride. Det er utrolig mye gøy som skjer på festivalen, det skaper en god energi over hele byen. Dessuten er det viktig.

Hvorfor spiller det en rolle at også flere byer, som Drammen, nå får egne parader og festivaler?

– Det kan nok virke som om det å være skeiv er veldig akseptert i dag, men samtidig så vet jeg selv som bifil at mange har skjulte tanker om det – og ikke synes det er kult å like noen av samme kjønn. Det fins også folk som reagerer på festen, og som mener man presser kropp og glam og glitter i ansiktet på folk. Det synes jeg ikke gir mening – for det er jo bare kjærlighet? Kanskje enda mer enn før er det så mye hat som kommer fram, og da skjønner jeg ikke at en feiring av kjærlighet kan opprøre noen. Hovedfokuset er aksept for andre – og det trengs.

Les  også: Vi må våge å synes

Noen går kanskje i paraden for første gang på lørdag, og i hvert fall i sin egen by, og det kan være et valg å ta. Hvordan kom du ut som bifil?

– Jeg har tenkt mye alene, og uten å snakke med så mange. Det er første gang jeg sier det høyt – i hvert fall i avisa! Jeg vet ikke – komme ut – det er kanskje det jeg gjør nå? Jeg driver jo fortsatt og forteller det til folk! Å gå i paraden er uansett fantastisk. Man støtter hverandre når mange går, man blir glad og føler seg akseptert.

Singelen «Pink + Silver» fikk øynene til Pride-komiteen opp for deg og bandet ditt. Videoen viser også et møte på et utested som bringer tankene til noen som driver og utforsker hvem de er og hva de føler i møtet med en annen.

– Jeg synes musikkvideoen viser et genuint møte mellom to – som kan bli hva som helst. Vennskap, kjærlighet – om hva man tør å prøve ut. En sang som bare ender med at noen kliner er mindre interessant enn at det kan være kjærlighet som oppstår!

Du beskrives som en artist som «forfører og forhekser med en oase av celloer, tromboner og trompeter, cembaloer, trommer og tunge beats» og spenner fra det store og pompøse til det minimalistiske og såre, «fra intimt og nært, til utemmet og vilt». Hva sier du selv om sjangeren din?

– Mitt budskap, både med albumet og som artist, er å bryte med stereotyper. Som kvinne og som flerkulturell ligger det mange stereotyper klare. Men inni meg har jeg selv en visshet om hvem jeg er. Jeg prøver med musikken å vise det komplette: fra det bittebittebittelille, til det store og det midt imellom. Det er det jeg forsker på og vil dele. Det jeg liker aller best er å snakke med publikum etter konsert. Dialogen med folk.

Du har hatt en rolle i musikalen «Lazarus» av David Bowie, et ikon som har utfordret stereotypier knyttet til kjønn og legning. Hvem har du selv som forbilde?

– David Bowie er en artist jeg ser veldig opp til. Han gjorde fantastiske ting og var en unik person. Samtidig er søsteren min en jeg ser opp til – fordi vi er så forskjellige. Hun er jurist og klisterhjerne, og veldig flink til å skrive. Et sterkt menneske som har inspirert meg mye.

LES OGSÅ: 50 år siden David Bowies "Space Oddity"

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Den første Game of Thrones-boka, fordi jeg bestemte meg for å lese den da jeg slo opp med kjæresten. For å komme inn i et annet univers!

Funka det?

– Ja, veldig! Den fikk meg også til å klare å skrive en låt i samme stil, på sånn litt høytidelig engelsk.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å få holde på med det jeg gjør – synge og spille skuespill. Og å være med familien.

Hvem var din barndomshelt?

– Bowler fra barne-TV («Kykelikokos»). Jeg likte skjorta hans!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Kanskje at det går så fort i hodet mitt – jeg prater veldig fort. Ofte føler jeg at jeg ikke får sagt alt jeg hadde lyst til, det blir til slutt ... ingenting.

Det er ikke tilfellet her i hvert fall! Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar meg nok en real tur på byen med venner. Danser! Danser.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Pride.

Er det noe du angrer på?

– Nei, faktisk ikke. Alle valg jeg har tatt kan jeg stå for, foreløpig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kan jeg si to? Quentin Tarantino og Elvis! Samtidig.

Les også: Raja gjør Pride-comeback i Drammen

Les også:  Tettpakket program for Pride-helga

Mer fra Dagsavisen