Politimann og innsatsleder gjennom 29 år hudfletter lederne i politiet

– De mangler ærlighet, tydelighet og oppriktighet, sier Arne Guddal, innsatsleder gjennom en årrekke i Drammen.

Arne Guddal har fått nok. Etter 29 år som politimann og en årrekke som innsatsleder i Drammen tar han nå permisjon til høsten. Årsak? Politireformen.

– Jeg er ikke unik. Det er det ganske mange som har sluttet i jobben nå. Jeg kjenner selv nærmere ti stykker som ikke vil være med på dette lenger på grunn av reformen og vilkårene de ansatte nå har. Man sitter igjen med følelsen av å ikke strekke til for det norske folk. Det er ikke vanskelig å motivere politifolk, og da er det ganske trist å se hvor mange som går i en prosess med seg selv og spør seg om dette er verdt det, sier Guddal til Dagsavisen Fremtiden.

Les også: – Trist at en så erfaren og dyktig politibetjent opplever situasjonen slik

Blir borte minst ett år

Guddal ropte varsku allerede i fjor sommer da han karakteriserte politireformen som «en stor tragedie for det norske folk».

– Det er en enorm frustrasjon nå blant alle de jeg møter i mitt daglige virke som innsatsleder, ikke bare blant folk som jobber operativt: etterforskere, arrestforvarere og veldig mange ledere over meg sier akkurat det samme, sa Guddal til Dagsavisen Fremtiden den gangen.

Og for snaut to uker siden sto politimannen fram i Drammens Tidende og sa at han tar ett års permisjon fra jobben sin.

– Rammebetingelsene gjør at jeg har en dårlig følelse når jeg går hjem fra jobb, så jeg får bruke dette året smart og se om det er noe jeg vil fortsette med, sier han til Dagsavisen Fremtiden.

– Tror du at du er tilbake i politiet etter permisjonsåret?

– Jeg skal bruke det året godt til å tenke gjennom det. Det er noe med gamle sirkushester og sagmugg, som en kollega sa … Jeg har mange flotte kolleger, men det er mye frustrasjon og sorg over reformen, svarer han.

Den erfarne politimannen understreker at han bruker stemmen sin bevisst nå, for å nå gjennom med sitt budskap.

Les også: Politimestere vil ikke kommentere den omstridte reformen

New public management

Guddal mener dem som har best innsikt i politireformens virkninger på bakken ikke blir hørt.

– Det handler om at kompetansen ikke lyttes til. De kjører på med new public management og alle beslutninger tas med et økonomisk perspektiv og ikke et beredskapsperspektiv. Det er dette som pyntes på av topplederne i politiet, som hele tida gjentar at det går bra og at det går seg til, sier han.

– Man møter hele tida argumenter fra dem som sitter i høye stillinger om at man må se helheten, og må si at jeg ser helheten etter 29 år i politiet, legger han til.

Les også: – Noen vil dø

Slakter ledelsen

Kritikken av ledelsen i Sør-Øst politidistrikt er ramsalt.

– Jeg synes rett og slett de driver med rosemaling av virkeligheten istedenfor å være ærlige, og fortelle hvordan det står til. Toppledelsen er kun lojal mot mandatet sitt. Lojaliteten går kun oppover – ikke begge veier, sier han.

Samtidig understreker han at tonen fra lederne kan være en annen på tomannshånd enn hva den er i media.

– Jeg vet at mange av topplederne er helt enige med meg. De sender meg til og med messenger-meldinger og støtter meg.

– Men hvorfor sier de en ting til deg og noe annet når de uttaler seg i offentligheten?

– De er lojale mot sin egen karriere videre. Det skaper ikke akkurat prestasjonsutvikling. Jeg har drevet mye med toppidrett, og du må være lojal mot målene dine. Hvis du skal bli norgesmester kan det være lett å enes om hvordan man når målet, men det å faktisk gjøre det er nøkkelen. Du må tilrettelegge livet ditt sånn at det faktisk går. De mangler ærlighet, tydelighet og oppriktighet, konstaterer han.

Les også: Politireformen har problemer, viser ny rapport

– En tragedie

– Jeg har nådd målet mitt. Jeg vil jobbe med det operasjonelle. Men jeg elsker jobben så mye at jeg kan ikke fortsette å ha det sånn vi har hatt det de siste årene. Jeg orker ikke at det ikke er ressurser hele tida, ikke nok folk, ikke nok ansatte og du blir tutet ørene fulle av lederne over deg om de økonomiske betingelsene, sier Guddal.

Han karakteriserer den såkalte nærpolitireformen som en sparereform.

– Det er en ren sentraliserings- og sparereform. Det er en tragedie for det norske folk og for de stakkars politifolkene som skal stå i dette over tid, sier han.

Han forteller at han kjenner flere som har gått over til brannvesenet det siste halvåret.

– Det er snakk om fem stykker, bare som jeg kjenner, på grunn av arbeidsvilkårene. Brannvesenet har en annen beredskap med tanke på responstid, så de har nesten ikke lagt ned en eneste driftsenhet, sier han.

Les også: Over 100 Ap-ordførere har signert opprop mot nærpolitireformen

– Beredskap koster

Guddal understreker at man ikke kan spare seg bort fra mange av de største utfordringene politiet står overfor.

– Hva slags politi ønsker vi? Beredskap koster. Nå er den rett og slett for dårlig. Det virker som det er et norsk, naivt gen. Vi glemmer, sier han.

Han nevner nedleggelse av lokale lensmannskontorer og færre politistudenter som to store utfordringer.

– Det satses mot kriminalitet som skjer på nettet og mot seksualisert vold mot barn, og det er ingen som er imot at det trengs robuste miljøer som jobber med det. Men menneskeatferden forandrer seg ikke selv om gitte kriminalitetstyper forandrer seg. Samfunnet består av utrolig mange mennesker som har psykiske lidelser. Det driver vi med hele tida. Mange ganger er vi ikke nok folk til å ta tak i ting, og det kan utvikle seg. Det er et spekter av hverdagsoppdrag som kan utvikle seg til store alvorlige hendelser, sier han.

Han forteller om omfattende sparing, selv når det er snakk om småpenger.

– Når folk operativt har vært på skytetrening har man tidligere fått et par-tre pølser til lunsj. Det har man ikke råd til nå. Jeg hører om ledere som får kritikk for å kjøpe inn en kaffetrakter og om vanndispensere som må bort, fordi vi ikke har råd til vedlikehold. Hva tror du det gjør med dem som skal stå i dette? Bilparken er helt nedslitt. Det er smalhans hele veien. Det er farlig å gjøre dette lenge med mennesker. Det blir ganske mange som til slutt får nok, sier han.

Guddal understreker at han ikke har hatt noe ønske om å bevare alle lensmannskontorene, men slår fast at det nå er lagt ned for mange.

– Du kan ikke gjøre dette på steder hvor nærmeste politiby ligger halvannen time unna. Hvordan skal en patrulje i Hvittingfoss komme seg kjapt til Rødberg, som nærmeste patrulje. Det er ikke godt nok. Det operasjonelle fungerer tålelig bra på større steder, men geografien og demografien i Norge ikke sånn. Man legger ned lensmannskontorer som burde bestått, sier han.

Politisk er det bare et bare ett parti Guddal har tillit til når det gjelder politireformen.

– Det er morsomt å se hvordan Ap bruker dette mot sittende regjering. De eneste som har integritet på dette for meg, er Senterpartiet, for de har stått for det samme hele veien, sier han.

– Vi er ikke rustet. Vi blir bare færre og færre. Når du skal stå i dette og ønsker å gjøre en forskjell så gjør dette vondt, konstaterer den erfarne politimannen.

Les også: Justisministeren vurderer endringer i politireformen

Politimester: – Dette tar tid

Fungerende politimester i Sør-Øst politidistrikt Steinar Kaasa svarer slik på kritikken fra Guddal:

– En respektert og dyktig politimann velger å ta permisjon i frustrasjon over politireformen, og har vært tydelig på sin motivasjon for å ta en pause fra jobben. Arne Guddal har rett i at vi har hatt mye fokus på økonomi i politiet de siste årene, vi disponerer store ressurser, og er ansvarlig for å forvalte de på best mulig måte.  Det er et lederansvar å få pengene til å strekke til, og jobben ligger i å bruke pengene best mulig for å løse samfunnsoppdraget. Vi må først og fremst bruke penger på det viktigste, og gjøre de prioriterte oppgavene først, og da er det andre oppgaver vi ikke kan gi like høy prioritet.

Samtidig understreker Kaasa at reformen har sine positive sider.

– På andre områder ser vi at er blitt bedre og jobber riktigere – blant annet innen samhandling med kommunene, profesjonalitet på søk og redning og kvalitet i alvorlige saker vi etterforsker. Reform og endringer i det omfanget vi har vært gjennom er utfordrende. Vi må sammen se på hvordan vi skal håndtere prioriteringer og arbeidsbelastning. Vi får ærlige tilbakemeldinger fra fagforeningene og kjenner til utfordringene vi står i, og vi er et distrikt med bred og god kompetanse, det ser jeg daglig. Vi har medarbeidere som stiller høye krav til seg selv. Derfor oppleves det frustrerende å ikke føle at man strekker til eller at det ikke samsvarer med det som er forventet fra samfunnet, sier han.

Den fungerende politimesteren mener politiet ikke hadde noen vei utenom reformen.

– Reformen var utvilsomt nødvendig, norsk politi var akterutseilt på flere områder. Samtidig – og dette blir kanskje stadig tydeligere – må vi ha et kritisk blikk på dagens organisering og oppgaveløsning og alltid tenke hvordan vi kan bruke ressursene best mulig.

Les også: – Denne reformen er en stor tragedie for det norske folk