Sweetheart slipper sin første vinylplate og spiller akustisk på Kulturnatt

Hvem: John-Arne Ø. Gundersen (41)

Hva: Musiker og frilansjournalist

Hvorfor: Spiller midnattskonsert med gruppa Sweetheart på Retropiken under Kulturnatt i Drammen fredag 24. mai

Hva slags konsert blir det?

– Det blir rolig og følsomt tror jeg, en lavmælt og stillfaren akustisk americana, med gitarer, vokal og piano. Det passer jo godt til midnattskonsert.

Hvem er Sweetheart?

– Vi var et band i 2004 til 2006 som spilte countryrock med konserter blant annet på John Dee og på klubbdagen på Øyafestivalen. Vi var fire-fem medlemmer, men så flytta to til Drammen, og da stoppa vi. Gitaren lå i kassa lenge, men så begynte Frode og jeg, han bor i Drammen, å snakke litt om å starte opp igjen. Nå er vi færre og spiller roligere – akustisk. De to andre er som nevnt, Frode Bjørnstad på gitar, og Anne Mette Hårdnes på piano og vokal. Sistnevnte er forresten advokat og driver plateselskap, og det kommer jo bra med.

Hvordan klarte dere å holde dere unna spillingen i så mange år?

– Planen var, i alle fall for meg, å fortsette med noe. Jeg hadde en drøm om å gi ut noe før jeg ble 30, men det skjedde ikke, så tenkte jeg innen jeg var 40. Og før jul i 2018 ble det endelig en realitet med utgivelse av vår egen musikk. På fredag slipper vi også en singel, både digitalt og på vinyl, i forbindelse med konserten på Retropiken.

Blir det mange spillejobber framover?

– Vi skal spille på Eiker Rock 1. juni, på Portåsen i Mjøndalen. Og på PiP-natt på Grünerløkka Brygghus den 14. juni. Og til høsten skal vi spille i Hølen på en festival der.

Kan du fortelle litt om din bakgrunn?

– Jeg er fra Skien og bor i Oslo, er frilansjournalist og har jobba siden videregående. Først var jeg i Aftenposten og så noen år i Dagbladet Magasinet og de siste åra som frilanser i D2. Jeg skriver feature og kulturstoff og litt sport. Det er rart å sitte på andre siden, å bli intervjuet, som nå.

På hvilken måte kan Kulturnatt ha betydning slik du ser det?

– Alle ting som skjer i en by, så det blir liv i gatene, på scenene, kafeene og i barene er jo bra. Det genererer aktivitet og liv rett og slett.

Hva er ditt forhold til Drammen?

– Ja si det. Jeg har nå vært der to ganger på ett år, og begge gangene var hotellet utsolgt, så det er tydelig at byen er mer populær enn jeg trodde. Vi spilte på Gummibaren, og det var en veldig fin opplevelse. Men byen har en litt negativ klang også, i alle fall tidligere, det var jo den byen to av bandmedlemmene fra den gangen stakk av til.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– En bok som aldri har sluppet er Into the Wild av Jon Krakauer, den kommer til å rive ut hjertet ditt, sa en journalistkollega til meg. Og det gjorde den.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når ting er rolig og alt er på stell, og at alle fornøyde og ungene har det fint og at det er fredag. Og å være om bord i seilbåt. Faren min solgte nettopp seilbåten vår, «Terje Weekend», der har jeg hatt mange gode opplevelser. Og når jeg ikke tenker på at tida går. Jeg liker ikke at tida går.

Hvem er din barndomshelt?

– Johann Olav Koss, jeg gikk på skøyter og vi så ham i garderoben. I voksen alder fikk jeg endelig intervjuet ham, bare på telefonen da.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg, er litt svak for amerikansk mat, og drikker øl. Det hender det også at jeg skeier ut med smågodt. En gang ble jeg faktisk ranet, på åpen gate, på vei hjem fra 7-eleven med en pose smågodt og en leid romantisk komedie, sikkert med Sandra Bullock. Da hadde jeg planer om å skeie ut.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg lar de små tingene blir for viktige, at jeg ikke klarer å være i godt humør når jeg burde, og hvis jeg ikke få til det jeg har satt meg fore.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Klima er det viktigste. Kidsa mine på fire og sju er også engasjert, de er mer opptatt av plast enn det jeg var i barndommen.

Er det noe du angrer på?

– Jeg fikk et gavekort på tatovering til jul en gang. Det byttet jeg i en Mini-Link personsøker. Utrolig lite rock n roll. Og, har det vist seg, lite fremtidsrettet. Jeg angrer mest på de tinga som jeg ikke gjorde, men som jeg burde gjort. Men det ser man jo ikke før seinere.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Da jeg var 16 ville sagt «Slash», men nå blir det Bruce Springsteen, han har jeg lyst til å prate med.